En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Prosjekt Norges matfat

Prosjekt Norges matfat

To store og to små har som prosjekt å spise norsk mat i et år

Siste nytt

La oss snakke litt om matsvinn

La oss snakke litt om matsvinn

Det hjelper ikke å sende en tørr brødskive til mennesker som sulter, men når 1/3 av all mat som produseres i verden ender på søppeldynga, påvirker det ressursfordelingen i verden. Alle kan bidra til å redusere matsvinnet. Det skal bare noen enkle grep til for at du kan spare både miljø og lommebok.

God jul og godt nyttår

God jul og godt nyttår

Det er kanskje i seineste laget, men vi måtte bare ha en pause. En pause fra sosiale medier, blogg og norsk mat. Misforstå meg rett, vi lager fortsatt norsk mat, men det var utrolig deilig å ta i bruk krydder igjen, linser, bønner og nøtter. Det er deilig å kunne gå på middagsbesøk uten dårlig samvittighet, spise kake på basar eller gå på butikken å kjøpe knekkebrød, hermetiserte tomater eller pasta i en travel hverdag.

Er et norsk plantebasert kosthold bærekraftig?

Er et norsk plantebasert kosthold bærekraftig?

Hva vi velger å spise er viktig, ikke bare for deg og din helse, men også for jorda. Vi bør dekke dagens behov uten å ødelegge muligheten for dem som kommer etter oss, det innebærer at alle land må dyrke så mye som mulig av maten sin selv. Vi må nok spise mindre kjøtt, kaste mindre mat og sannsynligvis må maten vår reise kortere.

Med dette mantraet startet prosjekt Norges matfat for et år siden.
Vi gikk på med friskt mot kjelleren full av lagringsgrønnsaker, hermetiserte grønnsaker og bær. Villsau, fjellgris og selvfanga fisk i fryseren. Flatbrød, surdeig og helnorsk mel.
Men er det realistisk å brødfø hele Norges befolkning på norske råvarer og et mer plantebasert kosthold?

Importer prinsippene, ikke maten

Et ofte brukt eksempel på et bærekraftig kosthold er den tradisjonelle middelhavskosten, som har sitt opphav på Kreta i tiårene etter 2. verdenskrig. Men er det slik at vi i nord må spise tomater og olivenolje for å være sunne, og er det bærekraftig å være avhengig av importert olivenolje og sommergrønnsaker hele året?

Det er ikke nødvendigvis ingrediensene i middelhavskosten som er så sunt. Etter krigen var de fattige på Kreta. Derfor måtte de dra nytte av naturen og bruke lokale råvarer og lite prosessert mat.

Skal vi importerte en bærekraftig middelhavskost til Norden, så er det prinsippene, og ikke matvarene, vi må importere. Vi må i større grad dra nytte av naturen, og vi må basere kostholdet vårt på norske råvarer. Vi trenger ikke ha et kosthold basert på chiafrø, avokado, godji-bær, soya og andre eksotiske frø og planter for å leve sunt.

Hva består et norsk plantebasert kosthold av?

Et plantebasert kosthold som middelhavskosten er uten mat fra dyr eller med små mengder mat fra dyr, altså med betydelig mindre mat fra dyr enn det er i et vanlig norsk kosthold. Et plantebasert kosthold er rikt og variert og består av fullkorn som havre, bygg, belgvekster som erter og bønner, grønnsaker som kål, poteter, beter, løk, urter, frukt og bær som epler, pærer, blåbær, bringebær, fettkilder som raps, nøtter og kjerner, sjøplanter

Er et mer plantebasert kosthold bærekraftig i norske forhold?

Er det realistisk å brødfø hele Norges befolkning med et plantebasert kosthold? Er dyrkning av plantekost den mest rasjonelle måten å bruke norsk dyrkbar jord på? Kan Norge trygt halvere produksjon av kjøtt, uten å erstatte den med f.eks. oppdrettslaks, en annen «synder», og uten importmat og likevel gi nok mat til 6 millioner nordmenn 365 dager i året? Og hva med selvforsyning?

Jeg tør ikke å svare på disse store spørsmålene, men forskning viser at det er mulig. Og store dyrkbare arealer står i dag og gror igjen, så vi har vel ingenting å tape på å dyrke mer erter, bønner og raps.

Et problem som stadig har vendt tilbake i løpet av prosjektet er at det er så vanskelig å få tak i norske grønnsaker. Rotgrønnsaker, kål, poteter og løk finnes i de fleste butikker, men f. eks. ferske erter og bønner er nærmest umulig å få tak i. Jeg hører stadig om vellykede dyrkeprosjekter som norsk hvitløk, norsk søtpotet eller norske asparges, men jeg ser ingenting til det. Alle butikker har avokado fra Peru og sukkererter fra Kenya, men ingen har neper, rødbeter og jordskokk fra nærmeste bonde.

Vi vil gjerne leve mer bærekraftig og spise mer norsk, og da mer plantebasert, men da må tilgangen på kortreiste grønnsaker bli bedre!

Vi ønsker forandring

Vi ønsker forandring

Vi nærmer oss slutten av året på norsk kosthold og én ting er hvertfall helt sikkert: Vi er lei. Vi er lei av å spørre, vi er lei av dårlig utvalg, vi er lei av å leite, vi er lei av dårlig merking og vi er lei av matlureri. Vi er oppgitt over at vi hele tiden blir forsøkt lurt av villedende produktnavn, fine bilder eller flagg.

Et år uten sjokolade

Et år uten sjokolade

11 måneder har gått uten en bit sjokolade, og det er bare å innrømme det:
Det er hardt!

Barnemat på norsk

Barnemat på norsk

Vi er inne i aller siste del av prosjektet. Levi fyller snart et år, og jeg vil dele mine erfaringer og noen gode tips om helnorsk hjemmelaget mat til baby.

 

Ingen norsk barnemat

Det finnes INGEN norsk babymat – ikke grøt en gang. Det meste er produsert i land som Tyskland, Danmark eller Spania. Vi måtte derfor lage all barnematen selv. Jeg gikk på oppgaven med friskt mot, Levi viste fort interesse for mat og har spist det aller meste han har fått servert. Det har gjort oppgaven vår litt lettere, og vi synes alt i alt at det har vært en god opplevelse.

Det vi har savnet aller mest er frukt og grønnsaker, som banan og avokado, som i tillegg til å være næringsrike kan spises rett fra skallet. På ferie og travle dager har jeg savnet lettvinte løsninger som smoothieposer og middagsglass.

Planlegge og lage store porsjoner

For å få til å kun bruke hjemmelaget mat i en hektisk hverdag med 2 små barn er det viktig å planlegge. Jeg har hatt produksjonsdager hvor jeg lager 3-4 ulike grønnsaksmoser eller middager og fryst ned. Grønnsaksmos er fint å ta med i veska rett fra fryseren. Da er den tint til lunsj.

Frukt og grønnsaker

Jeg begynte i fjor sommer å fylle fryseren med grønnsaker, frukt og bær, både som ferdig mos og renset i biter klar til å kokes. Frukt- og grønnsaksmos er en fin introduksjon til fast føde. Etter hvert er fruktmos fint å bruke i grøt, yoghurt eller som et mellommåltid. Bland gjerne grønnsaker og frukt eller bær. Prøv deg frem med ulike smakskombinasjoner.

Oppskrift gulrot og eplemos

Grøt

Grøt kan være en viktig jernkilde og bør derfor lages av jernrike kornslag som havre, spelt, bygg og sammalt hvete. Hirse er også jernrikt, men det dyrkes ikke i Norge. Havregrøt har blitt en favoritt her i huset, men vi har også prøvd oss litt frem med forskjellige grøtblandinger. Bløtlegg gjerne melet over natten eller i minst en time før du koker grøt av det. Da tas jernet i grøten lettere opp. Det går fint an å oppbevare tykk grøt, som er kokt på vann, i kjøleskap et par dager, og så varme opp små porsjoner etter hvert. Med bær- eller fruktmos som inneholder vitamin C i grøten, tas jernet i grøten bedre opp i barnets tarm. Litt fett bør også tilsettes, i vårt tilfelle smør, da det kun er norsk kaldpresset rapsolje og det er ikke anbefalt å gi til spedbarn.

Oppskrift havregrøt med spelt og blåbær

Middagsmat

Det som er viktig å tenke på med middagsmat er saltinnholdet, barn under 2 år har begrenset evne til å skille ut overskudd av natrium, og saltinntaket bør derfor begrenses.
Levi spiser for det meste det vi spiser til middag, da tar vi av litt middag til han før før den saltes, eller så salter vi ved bordet. I begynnelsen fikk han finmoste grønnsaker eller potet med litt av kokevannet og smør. Deretter har vi utvidet med kjøtt, fisk, bønner, sauser, råkost, pasta, gryn osv.
Middagsmaten bør være finmost i starten, men etter hvert som barnet lærer å tygge, kan konsistensen bli grovere og bitene bli større. Skal vi ha noe til middag som ikke egner seg som babymat, tar jeg ut et beger med middag fra fryseren.

Oppskrift kjøttgryte med byggryn og tomat

Utstyr

Man trenger ikke noe spesielt utstyr for å lage babymat, men stavmikser og potetstamper er greit å ha. Jeg har  også satt stor pris på en liten sausekjele som jeg har liggende, da den rommer akkurat én middagsporsjon, enten det er grøt eller fruktmos. Det gjør at jeg kan mose mat rett i kjelen uten at det spruter over hele kjøkkenet.

I tillegg må du ha noe å fryse maten i: små beger, glass eller poser.

Får babyen den den trenger?

Det har jeg spurt meg selv om mange ganger. Spesielt når det gjelder jern. Grøtpulver til spedbarn er, på grunn av faren for jernmangel, tilsatt jern. Får han i seg det han trenger uten ferdiggrøt, fersk frukt og grønnsaker hele året eller tørket frukt? Ja, det mener jeg at han gjør, men det krever at det er fokus på det.

Når et barn begynner med barnemat, er det mye å huske på i forhold til næringsstoffer. Jern er noe av det viktigste, fordi jernmangel er den vanligste mangelsykdommen blant barn. Mesteparten av jernet i det norske kostholdet kommer fra korn og brød, fordi vi spiser mye av det. Den nest største kilden er kjøtt. En god huskeregel er at fargen på kjøttet indikerer jerninnhold. Jo rødere kjøttet er, jo høyere er jerninnholdet. Av kjøttslagene er det særlig storfe og lam, i tillegg til vilt, som har et høyt jerninnhold. Egg, leverpostei og innmat inneholder også mye jern. Videre finnes det også jern i matvarer som mørkegrønne grønnsaker, erter, bønner, linser og tørket frukt som rosiner og aprikoser.

Fordeler ved å lage barnemat selv

  • ​Du kan unngå salt, sukker eller raffinert palmeolje
  • Hjemmelaget mat er ofte rimeligere enn ferdigkjøpt, og ved å lage en stor gryte og fryse ned i porsjonsbeger er det også enkelt i hverdagen.
  • Du kan ofte bruke ingrediensene resten av familien skal ha, og barnet vennes raskere til familiens mat.

Hvis du ønsker å lage barnematen selv vil jeg anbefale deg og gå inn å lese om barnemat på helsenorge.no. Der finnes det også en rekke bøker om temaet du kan kjøpe eller låne på biblioteket.

Norsk mat langs landeveien

Norsk mat langs landeveien

 I sommer har vi vært ute på eventyr langs landeveien på jakt etter norsk mat. Det er ikke så lett, og med to små barn i baksetet er det egentlig ikke vi som bestemmer når vi skal stoppe.

Oppskrift barnemat

Oppskrift barnemat

Kjøttgryte med byggryn og tomat 1 stor løk 1 bit sellerirot 2 stk. gulrot 500 g tomater 1 ss rapsolje 400 g karbonadedeig timian, oregano, persille 150 g byggryn Skrell og kutt grønnsakene i små biter. Skold tomatene ved å skjære vekk stilken og snitte […]

Stakkars oss

Stakkars oss

– Hvordan går det med dere, stakkars?!
Hm … stakkars oss? Tenk at vi må leve på bare norsk mat et helt år.
– Ja, det blir jo mye kål og poteter, svarer jeg.
Også er det litt vanskelig akkurat nå fordi vi er på ferie og egentlig ikke kan spise noe inne på den bensinstasjonen der.
– Nei, det kan ikke være lett det der. Det blir vel godt å bli ferdig?
Ferdig?! Hm … Rart å tenke på at vi skal bli ferdig. Lurer på om vi blir det.

Hvis vi skal spise helnorsk mat utenfor vårt eget hjem, må vi først søke på nett og leite opp steder som brenner for norsk mat. Og det er en del sånne steder, men veldig vanskelig å finne de. Så må jeg ringe på forhånd og bestille spesialmat.

Dette ga vi opp ganske fort. Vi tenker at prosjektet må handle om helt vanlige mennesker, som spiser hjemme, hos andre, på juleavslutning, overtidsmat og på restaurant. Folk som av og til må kjøpe en pølse på bensinstasjon fordi vi ikke har smurt nok brødskiver.

Jeg kan ringe hotellet en måned før vi kommer å be de bake surdeigsbrød av norsk urkorn og lage leverpostei uten krydder. Men det vil bli et mer realistisk bilde av virkeligheten hvis vi kommer på frokostbuffeten og ser hva vi kan spise. 

– Er du allergisk? Servitøren ser på meg og ser ut som han ikke skjønner hva jeg spør om.
– Mot utenlandsk mat? Nei! Jeg holder på med et prosjekt om norsk mat og lurer på om dere baker brødet selv? Og om spekeskinken er norsk?
– Åja?! 

Etter maten vil tante gjerne ha dessert og spør om de har is. Det har de og hun bestiller hjemmelaget fløteis. Jeg vil også ha. Servitøren er tilbake. På bordet foran meg står en skål med 3 kuler fløteis dynket i sjokaldesaus. Jeg ser opp.
– Kokken hadde litt sjokoladesaus på. Jeg håper det er greit? Jeg vet ikke om sjokoladen er norsk. Skal jeg spørre?
– Nei, takk, det går bra! 

Det er ikke alltid så enkelt å leve på bare norsk mat, og vi opplever mye uvitenhet. Jeg forstår de godt. Jeg tenkte heller ikke så mye på hvor maten min var produsert. Tok bare utgangspunkt i at vi produserte mye mat i Norge, og at noen har passet på at hvis det skulle bli krise i verden så vil vi klare oss.

Vi skal ikke slutte å importere, men basismatvarer som korn, kjøtt og melk bør vi dyrke og produsere selv.
Norsk kvalitetsmat produsert på lokale ressurser bør være et mål for oss alle. Vi har et ansvar for å gjøre det beste ut av våre ressurser, og samtidig forsyne oss minst mulig av verdens matfat. 

I løpet av prosjektet har vi opplevd å få et helt nytt perspektiv på mat. Vi setter større pris på maten og har fått større respekt for de som produserer den. Vår stemme betyr noe, og vi har forstått at valg vi tar i hverdagen har betydning for noen andre sitt levebrød og kulturlandskapet rundt oss. At noen produserer mat i Norge gjør at vi kan kjøre rundt i dette vakre landet i ferien og nyte spektakulære utsiktspunkt langs fjordene på Vestlandet, se Nordsjøen når vi suser nedover Jæren, eller ta ferje ut til den ytterste øy i Lofoten. Fordi det bor folk der og kultiverer jorda, og det ønsker vi at de skal fortsette med.

Så nei, det er absolutt ikke synd på oss. Vi lever i beste velgående, og spiser nok bedre enn vi noengang har gjort. Når prosjektet er over er det noen matvarer, som vi har savnet, som vil komme tilbake i skuffer og skap. Mange endringer vi har gjort kommer vi likevel til å ta med oss videre i hverdagen.

La oss slå et slag for byggrynet

La oss slå et slag for byggrynet

Sponset innlegg Bygg er én av verdens eldste kulturplanter, og regnes som selve urkornet. Tradisjonelt har bygg vært benyttet til dyrefôr og brygging av øl. Bygg er kornsorten det dyrkes mest av i Norge, men den brukes veldig lite. Det er det på tide å […]


SPESIALITETMERKET

Hva er spesialitet-merket?

Hva er spesialitet-merket?

spesialitetlogo

Spesialitet-merket er et informasjonsmerke for norskprodusert mat og drikke, basert på de beste lokale råvarene, særegne lokale oppskrifter laget av stolte fagfolk.

Unike smaksopplevelser

Spesialitet-merket viser vei til unike smaksopplevelser. Produkter som bærer dette kvalitetsmerket er laget i Norge og oppfyller fastsatte krav for råvare, produksjonsmetode og/eller oppskrift.

  • Beste lokale råvarer
  • Beste lokale oppskrifter
  • Lidenskapelige og stolte fagfolk

Matmerk eier merkeordningen Spesialitet. Spesialitet-merket skal bidra til større mangfold og verdiskaping i norsk matproduksjon.

Hvordan tildeles Spesialitet?

For å kunne vurderes må produktet oppfylle noen fastsatte krav. Deretter blir det bedømt av et uavhengig fagutvalg med høy matkompetanse. Blir det her vurdert som en unik smaksopplevelse sammenlignet med andre produkter i samme kategori, så kan det tildeles Spesialitet.

Du finner Spesialitet-merkede produkter innenfor mange mat og drikkekategorier, noen er å finne over hele landet mens andre selges i sitt lokalområde eller i butikker med stort vareutvalg.