En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Prosjekt Norges matfat

Prosjekt Norges matfat

To store og to små har som prosjekt å spise norsk mat i et år

Siste nytt

Norsk mat langs landeveien

Norsk mat langs landeveien

 I sommer har vi vært ute på eventyr langs landeveien på jakt etter norsk mat. Det er ikke så lett, og med to små barn i baksetet er det egentlig ikke vi som bestemmer når vi skal stoppe.

Oppskrift barnemat

Oppskrift barnemat

Kjøttgryte med byggryn og tomat 1 stor løk 1 bit sellerirot 2 stk. gulrot 500 g tomater 1 ss rapsolje 400 g karbonadedeig timian, oregano, persille 150 g byggryn Skrell og kutt grønnsakene i små biter. Skold tomatene ved å skjære vekk stilken og snitte […]

Stakkars oss

Stakkars oss

– Hvordan går det med dere, stakkars?!
Hm … stakkars oss? Tenk at vi må leve på bare norsk mat et helt år.
– Ja, det blir jo mye kål og poteter, svarer jeg.
Også er det litt vanskelig akkurat nå fordi vi er på ferie og egentlig ikke kan spise noe inne på den bensinstasjonen der.
– Nei, det kan ikke være lett det der. Det blir vel godt å bli ferdig?
Ferdig?! Hm … Rart å tenke på at vi skal bli ferdig. Lurer på om vi blir det.

Hvis vi skal spise helnorsk mat utenfor vårt eget hjem, må vi først søke på nett og leite opp steder som brenner for norsk mat. Og det er en del sånne steder, men veldig vanskelig å finne de. Så må jeg ringe på forhånd og bestille spesialmat.

Dette ga vi opp ganske fort. Vi tenker at prosjektet må handle om helt vanlige mennesker, som spiser hjemme, hos andre, på juleavslutning, overtidsmat og på restaurant. Folk som av og til må kjøpe en pølse på bensinstasjon fordi vi ikke har smurt nok brødskiver.

Jeg kan ringe hotellet en måned før vi kommer å be de bake surdeigsbrød av norsk urkorn og lage leverpostei uten krydder. Men det vil bli et mer realistisk bilde av virkeligheten hvis vi kommer på frokostbuffeten og ser hva vi kan spise. 

– Er du allergisk? Servitøren ser på meg og ser ut som han ikke skjønner hva jeg spør om.
– Mot utenlandsk mat? Nei! Jeg holder på med et prosjekt om norsk mat og lurer på om dere baker brødet selv? Og om spekeskinken er norsk?
– Åja?! 

Etter maten vil tante gjerne ha dessert og spør om de har is. Det har de og hun bestiller hjemmelaget fløteis. Jeg vil også ha. Servitøren er tilbake. På bordet foran meg står en skål med 3 kuler fløteis dynket i sjokaldesaus. Jeg ser opp.
– Kokken hadde litt sjokoladesaus på. Jeg håper det er greit? Jeg vet ikke om sjokoladen er norsk. Skal jeg spørre?
– Nei, takk, det går bra! 

Det er ikke alltid så enkelt å leve på bare norsk mat, og vi opplever mye uvitenhet. Jeg forstår de godt. Jeg tenkte heller ikke så mye på hvor maten min var produsert. Tok bare utgangspunkt i at vi produserte mye mat i Norge, og at noen har passet på at hvis det skulle bli krise i verden så vil vi klare oss.

Vi skal ikke slutte å importere, men basismatvarer som korn, kjøtt og melk bør vi dyrke og produsere selv.
Norsk kvalitetsmat produsert på lokale ressurser bør være et mål for oss alle. Vi har et ansvar for å gjøre det beste ut av våre ressurser, og samtidig forsyne oss minst mulig av verdens matfat. 

I løpet av prosjektet har vi opplevd å få et helt nytt perspektiv på mat. Vi setter større pris på maten og har fått større respekt for de som produserer den. Vår stemme betyr noe, og vi har forstått at valg vi tar i hverdagen har betydning for noen andre sitt levebrød og kulturlandskapet rundt oss. At noen produserer mat i Norge gjør at vi kan kjøre rundt i dette vakre landet i ferien og nyte spektakulære utsiktspunkt langs fjordene på Vestlandet, se Nordsjøen når vi suser nedover Jæren, eller ta ferje ut til den ytterste øy i Lofoten. Fordi det bor folk der og kultiverer jorda, og det ønsker vi at de skal fortsette med.

Så nei, det er absolutt ikke synd på oss. Vi lever i beste velgående, og spiser nok bedre enn vi noengang har gjort. Når prosjektet er over er det noen matvarer, som vi har savnet, som vil komme tilbake i skuffer og skap. Mange endringer vi har gjort kommer vi likevel til å ta med oss videre i hverdagen.

La oss slå et slag for byggrynet

La oss slå et slag for byggrynet

Sponset innlegg Bygg er én av verdens eldste kulturplanter, og regnes som selve urkornet. Tradisjonelt har bygg vært benyttet til dyrefôr og brygging av øl. Bygg er kornsorten det dyrkes mest av i Norge, men den brukes veldig lite. Det er det på tide å […]

Reisebrev fra nordsjøen

Reisebrev fra nordsjøen

Jeg er akkurat kommet ombord på en boliplattform i Nordsjøen, her skal jeg være i 14 dager og kokkelere til de vel 350 menneskene som bor og jobber her. Jeg blir presentert for min medsammensvorne for de neste 2 ukene. Han heter Asbjørn, forteller at […]

Fløyelsgrøt og spekemat fra TIND

Fløyelsgrøt og spekemat fra TIND

SPONSA

Sankthansaften

Livets store og små begivenheter har tradisjonelt blitt markert med grøt. Rømmegrøt er festmat og til Sankthans kokes det små og store gryter med den fine grøten rundt omkring i landet.

I bygda vi bor i går barna i fantetog, det blir servert rømmegrøt på grendahuset og dagen blir gjerne avsluttet med bål i fjæra. Jeg gikk glipp av feiringa i år da jeg kom seint hjem fra Nordsjøen. For å få litt midtsommerstemning ble det fløyelsgrøt til lunsj lørdag.

Vekker gode barndomsminner

Fløyelsgrøt,  smørgrøt eller silkegrøt, kjært barn har mange navn og vekker gode barndomsminner hos mange. Der et fint alternativ til risengrynsgrøt eller rømmegrøt. Det er enkelt og raskt å lage, og med ingredienser som mel, melk og smør er det noe de fleste har hjemme. Serveres med smørøye og sukker, og smaker ekstra godt med spekemat ved siden av, vi hadde #02 vellgra coppaskinke fra Tind.

Oppskrift fløyelsgrøt

1 l. helmelk
ca. 2 dl. siktet hvetemel, emmer eller spelt
1/4 ts salt
1 ss sukker
50 g smør

Rør ut melet med ca. halvparten av melka
Varm opp under konstant omrøring
Spe med resten av melken
Kok grøten på svak varme i ca. 5 minutter
Smak til med salt, sukker og rør i smøret tilslutt

Røstipotet

Røstipotet

Tips til kjøttfri mandag! Poteter kan brukes til så mangt. I denne retten har poteten fått hovedrollen, og det takler den på beste vis! 1 løk 8-10 poteter en neve med revet ost timian, oregano og persille tørket eller frisk en klatt smør Skrell potetene […]

Tind spekevarer

Tind spekevarer

SPONSET Når jeg skal kose meg litt tar jeg en ørliten bit… Når vi skal spise noe godt er det ofte spekemat som havner på bordet hjemme hos oss. Sunnmørsk stahet Tind er historien om familien Ringstad, sunnmørsk stahet og bratte fjellsider. På vakre Stranda, […]

Høsteklar salat på andelsgården

Høsteklar salat på andelsgården

Høsteklar salat

Jeg er i nordjøen på jobb, men hjemmefra tikker det inn bilder av høsteklar salat og grønnkål og de aller første modne bæra på andelsgården. ÅÅÅÅ som jeg gleder meg! Når vi ikke har anledning å være der, er det noen andre som luker, vanner og passer på grønnsakshagen. Så er det vår tur når noen andre reiser på ferie seinere i sommer.
Nå er den første salaten klar for å høstes, og de aller første jordbæra begynner å bli modne!

Andelslandbruk

Å være andelslandbruker innebærer å dyrke sammen med andre, ta del i et sosialt og lærerikt fellesskap, og høste dine egne økologiske grønnsaker, frukt og bær.

Å kjøpe en andel i et andelslandbruk er kanskje det nærmeste du kan komme å være gårdbruker, uten å være det. Den unike ordningen gjør at en vanlig forbruker kan kjøpe andeler i en gård, for eksempel for ett år av gangen og deler derved risikoen for årsvariasjoner i avlingene.

Gjerdsbakkane andelsbruk

Lisa Mari Anderson Breivik og hennes familie driver en liten gård i Gjerdsbakkane på Dimnøya i Ulsteinvik. På gården dyrker de i hovedsak frukt og bær som de selger under navnet «Gode Greier», og i fjor startet de opp med andelslandbruk.

Bli andelsbruker

Det finnes over 60 gårder i Norge hvor man har mulighet til og være med å dyrke sine egen mat. Hvis du er interesert har andelslandbruk.no en god oversikt over mange av de. Du kan også finne en gård nær deg gjennom sosiale media eller lokalavisen.

Livet med en surdeig

Livet med en surdeig

Livet med en surdeig I løpet av prosjektet har vi har fått 3 nye familiemedlemmer: Magda, Berit og sure Sivert. Dette er surdeigene våre. De vil ha mat ofte, helst 2 ganger om dagen, vanligvis når jeg skal legge meg eller når jeg skal levere i […]


SPESIALITETMERKET

Hva er spesialitet-merket?

Hva er spesialitet-merket?

spesialitetlogo

Spesialitet-merket er et informasjonsmerke for norskprodusert mat og drikke, basert på de beste lokale råvarene, særegne lokale oppskrifter laget av stolte fagfolk.

Unike smaksopplevelser

Spesialitet-merket viser vei til unike smaksopplevelser. Produkter som bærer dette kvalitetsmerket er laget i Norge og oppfyller fastsatte krav for råvare, produksjonsmetode og/eller oppskrift.

  • Beste lokale råvarer
  • Beste lokale oppskrifter
  • Lidenskapelige og stolte fagfolk

Matmerk eier merkeordningen Spesialitet. Spesialitet-merket skal bidra til større mangfold og verdiskaping i norsk matproduksjon.

Hvordan tildeles Spesialitet?

For å kunne vurderes må produktet oppfylle noen fastsatte krav. Deretter blir det bedømt av et uavhengig fagutvalg med høy matkompetanse. Blir det her vurdert som en unik smaksopplevelse sammenlignet med andre produkter i samme kategori, så kan det tildeles Spesialitet.

Du finner Spesialitet-merkede produkter innenfor mange mat og drikkekategorier, noen er å finne over hele landet mens andre selges i sitt lokalområde eller i butikker med stort vareutvalg.