En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Prosjekt Norges matfat

Prosjekt Norges matfat

To store og to små har som prosjekt å spise norsk mat i et år

Siste nytt

Stakkars oss

Stakkars oss

– Hvordan går det med dere, stakkars?! Hm … stakkars oss? Tenk at vi må leve på bare norsk mat et helt år. – Ja, det blir jo mye kål og poteter, svarer jeg. Også er det litt vanskelig akkurat nå fordi vi er på […]

La oss slå et slag for byggrynet

La oss slå et slag for byggrynet

Sponset innlegg Bygg er én av verdens eldste kulturplanter, og regnes som selve urkornet. Tradisjonelt har bygg vært benyttet til dyrefôr og brygging av øl. Bygg er kornsorten det dyrkes mest av i Norge, men den brukes veldig lite. Det er det på tide å […]

Reisebrev fra nordsjøen

Reisebrev fra nordsjøen

Jeg er akkurat kommet ombord på en boliplattform i Nordsjøen, her skal jeg være i 14 dager og kokkelere til de vel 350 menneskene som bor og jobber her. Jeg blir presentert for min medsammensvorne for de neste 2 ukene. Han heter Asbjørn, forteller at han er fra Vats og før første kaffepause har jeg fått høre om kone, unger, barnebarn, fiskekakene og naustet.

– Eg drive å bygge meg eit naust kor eg ska laga fiskekaker og hjortekaker, og koka kraft og … veit du egentlig kva som er den store hemmeligheten bak ei god kraft? Det e å koka grønnsakene først, før du har i fiskebeina. Ka du lika å holde på med da?

– Akkurat nå bruker jeg mye av tida mi på et prosjekt om norsk mat?

– Ka, norsk mat? Nei, det va kjekt. Ja, da lika eg. Eg trur du og eg skal få det kjekt i lag her på koldten. Bror min har ein gard kor dei har gjort om låven til selskapslokale. Dei lika norsk mat og lokalmat, og alt det greiene der. Ein gong va Helene Bøksle der, hu fina fra sørlandet som synge. Veit du kva Grune Voche e? Det e ein matfestival i Tyskland. Eg va der med fiskekakene mine for nåken år sido. Dei blei heilt galne. Dei ville kjøpe så mangen fiskekaker av meg at eg kunne blitt millionær. Men eg har heller lyst til å væra med barnebarna og lage fiskekaker til dei i staden, mykje kjekkare det enn å vera millionær. Sa eg at broren min driver Nesheimstunet? Vent, så skal eg finna nåken bilde… Mette Marit har også vore der, også he dei bryllupsuite i siloen med balkong.

Foto: illustrasjonsbilde

Uten mat og drikke duger nordsjøarbeideren ikke

På en boligrigg i Nordsjøen jobbes det dag og natt, og i tillegg til 4 kaffemåltider blir det servert 4 måltider i døgnet i messa. Under hvert måltid skal varmdisken bestå av ulike varmretter med fisk, kjøtt og grønnsaker. I tillegg kan man velge fra et innholdsrikt koldtbord, salatbar, brød, dessert og frukt.

Det er tøffe tider i offshorenæringen. Det er nedgangstider og det spares penger der det spares kan, også på maten. Det er ingen hemmelighet at norske råvarer koster. Jeg var derfor litt bekymret før jeg reiste ut. Bruker de norske råvarer? Er fisken norsk? Er det bare storefekjøtt fra Uruguay og lam fra New Zealand? Har de norske grønnsaker, eller må jeg leve på havregryn i 14 dager?

Foto: Ferske blåskjell fra Snadder og Snaskum i Trøndelag

Fokus på norsk mat

Jeg fikk meg en positiv overraskelse. Her er det fokus på norsk mat, økologiske varer og sesongvarer. Nesten all fiskemat er norsk, alle grønnsakene det er seong for nå er norske. Selvom om en del kjøttvarer er av utenlandsk opprinnelse, er det alltid noe i disken jeg kan spise. Vi får levert fersk fisk hver uke, ferske blåskjell fra Snadder og Snaskum i Rissa og sild fra Kyvik, Haugesund. Her er det svin og lam fra Primajæren, melk fra Rørosmeieriene og syltegaurk merket med Nyt Norge. Og ferske norske grønnsaker. Her ute på en stålkonstruksjon i havet har jeg smakt årets aller første neper, blomkål og ikke minst årets første jordbær.

Foto: Begynte nesten å gråte da jeg kom inn på kjøla og fikk se kasser med norsk jordbær.

Fredagstaco

En kveld skulle vi ha taco til middag og jeg gledet meg! Men, plutselig kom jeg på at hverken lefsene eller tacoskjellene er norske. Kjøttdeigen var fra Irland og tomatsalsa fra USA. Asbjørn hadde løsningen! Vi baker lefser, så du også kan få Lene. Kom igjen! På et blunk var mel og kjevler hentet frem og en rykendre varm steikepanne sto klar. Kjøkkensjefen kom med en skål strimlet svinekjøtt fra primajæren til meg.

Jeg og Asbjørn satte i gang.
Hvetetortilla er en lett sak, bare blande sammen mel, olje, bakepulver og vann og kjevle ut til tynne leiver.
Steikes deretter på en rykende varm stekepanne eller takke i 20 -30 sekunder på hver side.

Foto: vi fikk bakt både flatbrød og lefser i løpet av 14 dager

Å være nordsjøkokk

Jeg jobber som vikar og reiser rundt på ulike plattformer, flyterigger og båter i nordsjøen. Hver tur er det nye kollegaer å forholde seg til og bli kjent med. Heldigvis for meg havnet jeg akkurat på riggen. Selv om jeg stort sett trives der hvor jeg kommer, handler det om kjemi mellom mennesker og noen ganger treffer man litt bedre enn andre.

Å reise hjemmefra etter et år i permisjon var ikke så lett, og når jeg i tillegg kommer med et noe spesielt kosthold er det fantastisk å bli tatt imot på denne måten. Tusen takk til alle de fine folka i cateringen. Tusen takk for all den gode maten, hjelpen og forståelsen. Takk spesielt til Asbjørn som var med på galskapen og for at du digger prosjektet vårt. Håper jeg får komme tilbake igjen snart!

Fløyelsgrøt og spekemat fra TIND

Fløyelsgrøt og spekemat fra TIND

SPONSA Sankthansaften Livets store og små begivenheter har tradisjonelt blitt markert med grøt. Rømmegrøt er festmat og til Sankthans kokes det små og store gryter med den fine grøten rundt omkring i landet. I bygda vi bor i går barna i fantetog, det blir servert […]

Røstipotet

Røstipotet

Tips til kjøttfri mandag! Poteter kan brukes til så mangt. I denne retten har poteten fått hovedrollen, og det takler den på beste vis! 1 løk 8-10 poteter en neve med revet ost timian, oregano og persille tørket eller frisk en klatt smør Skrell potetene […]

Tind spekevarer

Tind spekevarer

SPONSET

Når jeg skal kose meg litt tar jeg en ørliten bit…
Når vi skal spise noe godt er det ofte spekemat som havner på bordet hjemme hos oss.

Sunnmørsk stahet

Tind er historien om familien Ringstad, sunnmørsk stahet og bratte fjellsider. På vakre Stranda, omringet av Sunnmørsalpene, ligger Tind Spekevarer. Her har de sluppet løs skapergleden og lidenskapen for mat, og produserer spekemat i verdensklasse. De er opptatt av å la kjøttsmaken, krydderet, urtene og modninga få hovedrollen, og bruker derfor lite salt i produktene sine.

Det startet i 1884

Allerede på slutten av 1800-tallet ble det produsert spekemat på Stranda. Med på flyttelasset til en doktorfamilie fra Stavanger kom bygdas aller første kjøttkvern. Med denne laget Karl Ringstad, som siden startet Ringstads Pølsefabrikk, sine første spekepølser i 1884.

Satset sparepengene sine

Etter to generasjoner og nærmere 100 år med vekst, ble Ringstad Pølsefabrikk solgt ut av familien. De neste 30 årene var preget av skiftende eiere, nedbemanninger og omstruktureringer, og førte til slutt til at fabrikken ble nedlagt. Det ville ikke de ansatte ha noe av. De satset sparepengene sine og startet sitt eget selskap. Tanken var å produsere spekemat etter eget hjerte, uten å tenke lavest mulig pris.

I verdsarvsområdet aler ein opp dyra på same måten som før.
Vi trur dette er med på å gje den gode smaken.

Verdensarvområde

Ikke langt fra spekematfabrikken på Stranda ligger Geirangerfjorden. Fjorden og området rundt går for å være av de vakreste naturområdene i Europa og er beskyttet av UNESCO for sitt særpreg. En viktig del av særpreget er fjellgårdene. Enkelte av gårdene ligger på små fjellhyller flere hundre meter over fjorden. Fjordområdene har vært benyttet av mennesker helt siden isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden.

Her har mennesker og dyr levd sammen og skaffet seg et levebrød gjennom hardt arbeid, nøysomhet og kunsten å stelle godt med de ressursene dem hadde. I verdensarvområdet driver de med dyr på samme måte som før. Det er få dyr på hver gård, mye blir gjort for hånd og dyra beiter fra fjæresteinene og helt opp til de høyeste toppene på 1700 meter.

Det høyeste internasjonale kvalitetsstempel

Status som verdenssarv er det høyaste internasjonale kvalitetsstempel et naturområde kan få. Med dette innebærer også et ansvar om å sikre verdensarven for fremtida. Verdensarven er en merkevare og av stor verdi for reiselivet. Tidligere i vår hadde de krisemøte i Geiranger. Landskapet langs Geirangerfjorden står nemlig i fare for å gro igjen og kan miste statusen som verdensarvområde.

Tind henter lam fra 15 gårder i området og er dermed med å oppretteholde kulturlandskapet på en av de vakreste plassene i Norge. Tind spekevarer er å få tak i hos de fleste dagligvarebutikker.

Høsteklar salat på andelsgården

Høsteklar salat på andelsgården

Høsteklar salat Jeg er i nordjøen på jobb, men hjemmefra tikker det inn bilder av høsteklar salat og grønnkål og de aller første modne bæra på andelsgården. ÅÅÅÅ som jeg gleder meg! Når vi ikke har anledning å være der, er det noen andre som luker, […]

Livet med en surdeig

Livet med en surdeig

Livet med en surdeig I løpet av prosjektet har vi har fått 3 nye familiemedlemmer: Magda, Berit og sure Sivert. Dette er surdeigene våre. De vil ha mat ofte, helst 2 ganger om dagen, vanligvis når jeg skal legge meg eller når jeg skal levere i […]

17. mai tale

17. mai tale

Kjære alle sammen

Det er en ære å få stå her på selveste nasjonaldagen å fortelle dere om prosjekt Norges matfat. Vi er en familie på 4 som har et prosjekt hvor vi skal spise kun norsk mat i et år. Da vi ble spurt om å komme hit i dag, ble jeg først usikker. For hva har vel matprosjektet vårt med 17. mai å gjøre. Det viser seg å være en del ting. 17. mai handler om alt vi er stolte av ved landet vårt.

Om fedrene som kjempet.
Verdiene som seiret. Om fjell, fjord og bittesmå bondegårder oppi dalsidene.

Hva med norsk mat og matkultur, er vi stolt av den? Betyr det noe om spekeskinka du spiser er fra Sunnmøre eller Spania?

17. mai

I dag er det 17. mai, en dag hvor vi samles for å gå i tog, spise god mat og heise flagget for å feire at Norge ble et fritt land. I 1814 fikk vi vår egen Grunnlov, Storting og vår egen Konge. Det ble starten på det frie, demokratiske samfunnet vi i dag er en del av. Vi er heldige i Norge som feirer nasjonaldagen vår, for det er det ikke mange land som gjør, eller kan gjøre i frihet og under demokrati. Og jeg synes det er fantastisk at vi feirer det med å gå i barnetog. Dette er unikt for Norge og en tradisjon vi må ta vare på.
Vi må ikke glemme at vi er privilegerte som har denne muligheten til å feire oss selv.

Norge i rødt, hvitt og blått

I dag synger vi ja, vi elsker dette landet og roper høyt hurra! Vi synger om det vakre landet vårt, om fjorder og fjell og fiskevær. Vi bor på Sunnmøre, den vakreste plassen på jord: sier Øyvind. Ikke så langt unna oss ligger Geiranger, selve nasjonalsymbolet. Tidligere denne uka hadde de krisemøte i Geiranger, landskapet langs Geirangerfjorden står i fare for å gro igjen og kan miste statusen som verdensarvområde.
Det som tidligere var 15 geitebønder er nå blitt 3 og de klarer ikke holde kulturlandskapet nede.

– Det er kun menneske og dyr i samspill som klarer det. Bare menneske, eller bare dyr, klarer det ikke.

Hvis ikke det bor noen innerst i Geirangerfjorden vil det gro igjen.
Hvis ingen bor i fiskeværene i Lofoten vil de gamle husene blåse bort i vær og vind.
Hvis vi ønsker et land med mangfold og et kulturlandskap. Så må det bo folk i husan.
Bor det ikke folk der, har vi ikke matproduksjon.
Og uten matproduksjon vil kulturlandskapet forsvinne.
Og med det også det vi er mest stolt av med dette landet vårt, og som vi synger om i dag.
Den vakre naturen og det åpne landskapet.

Prosjekt Norges matfat

Prosjekt Norges matfat handler om at vi ønsker forandring. Hva vi velger å spise er viktig, ikke bare for deg og din helse, men også for jorda. Hvordan skal vi dekke dagens behov uten å ødelegge for de som kommer etter oss?

Vi vil at matkulturrarven vår tas vare på.

Vi ønsker ærlig mat, bønder som leverer reine råvarer, matprodusenter som ikke legger skjul på hva produktet inneholder og hvor det kommer fra.

Vi ønsker norsk mat på norske ressurser. I Norge produserer vi kun halvparten av det vi spiser i Norge. Tilgang til mat er et av våre grunnleggende behov på lik linje med rent vann og et velfungerende helsevesen. Og et par andre ting. Som trådløst internett. Og ferjer som går når de skal, når de burde ha gått. Fordi mat skaper stabilitet og fordi sult får fram det verste i oss mennesker.

Kål, poteter og gulrot

Nå er vi inne i en ganske tung periode av prosjektet. Siste rest av vintergrønnsaker skal spises opp før vårens grønne friske grønnsaker og saftig bær er modne. Vi gleder oss!
Vi har spist mye kål, poteter og gulrot de siste månedene.
Vi er faktisk ikke så lei av det, vi er bare ganske lei av å lage mat.
For det er ikke vanskelig å leve på kun norsk mat, men det krever at all maten må lages fra bunnen av.
Vil ha spagetti til middag må vi frem med pastamaskinen, hvis vi vil ha taco må vi bake lefsene, vil vi ha med havrekjeks på tur må de bakes først. Samme med knekkebrød, frokostblanding, godteri, karameller eller ketsjup. Egentlig kunne prosjektet hett viskallageallmatfrabunnenav.

Det begynte med en full kjøkkenskuff

Da vi begynte å spinne på ideen om å spise kun norsk mat gikk jeg gjennom kjøkkenskuffene for å få en oversikt over hvilke varer vi måtte bytte ut. Jeg ble ganske sjokkert.
Av 2 fulle skuffer med tørrmat sto jeg igjen med to pakker mel fra Mylna i Volda, 1 pk. surkål og noen havrekjeks fra en liten produsent i Trøndelag.
Det var nok i dette øyeblikket at prosjektet virkelig slo rot.

Jeg var helt sikker på at melet vi spiser i Norge er norsk.
Det er det ikke.

Gi oss i dag vårt daglige brød

Hvilken råvare er den viktigste her i verden?

Olje? Gull? Gass?

Korn

Korn er den viktigste råvaren som finnes! Det vokser på alle bebodde kontinenter og brukes både til mat og dyrefôr. Det er også det mest klimavennlige vi kan spise.

Vi skal ikke slutte å importere. Vi skal ikke dyrke pasjonsfrukt eller bananer i Norge.
Men basismatvarer som korn, kjøtt og melk bør vi dyrke og produsere selv.
Basert på norske ressurser.

Det gjør vi ikke.

Vi dyrker omtrent halvparten av kornet vi trenger.
Oppdrettslaks produseres for eksport og fôres på fiskeolje fra Peru, soya fra Brasil og hvete fra Kazakhstan! Kjøttproduksjonen vår er fullstendig avhengig av import av råvarer som soya fra Brasil.

Vi er med andre ord sårbare.

Mer sårbare enn mange tror.

Med stolthet til norske råvarer

Vi ser på alle andre lands matkulturer som noe bedre enn vår egen.

Før var det vanlig å få mat fra egen gård eller nabogården. Å få tak i gode råvarer og det å spise opp maten var en selvfølge. Utfordringen i dag ligger i at vi har vokst fra hverandre.
Bonden vet ikke lenger hvem som spiser maten, og vi vet ikke hvor maten kommer fra. Når man kjenner til hverandre, føler man også et større ansvar og tilhørighet.

Norsk matkultur bygger på lokale råvarer. Vi må lære oss å være stolte av produktene våre og gi norske matprodusenter en sjanse. Vi snakker om utenlandske oster og spekeskinker med stjerner i øynene, men vi har produkter som kan måle seg med både italienske og spanske spekeskinker i verdensklasse. I Norge har vi frukt, bær og grønnsaker som har modnet i langsomt tempo og blitt fulle av smak og vitaminer. Lam med smak av fjell og kyst. Fisk, skalldyr og ikke minst klippfisk.

Matglede

Når jeg får spørsmål om hvordan prosjektet har forandret oss er stikkordet: Matglede!

Vi setter større pris på maten, for vi har gjerne måtte gjøre en jobb før den ligger på middagsbordet vårt. Vi har vært hos bonden og hentet grønnsaker, vi har dyrket selv på andelslandbruket og bonden har kommet på døra og levert mat til oss. Med prosjektet så har vi oppnådd en ny respekt for maten vi spiser og de som har produsert den.

Den vanskelige gjesten

Ikke alle skjønner hva prosjektet innebærer og jeg har fått spørsmål om vi ikke dyrker kakaobønner i Norge så mange ganger nå at jeg ikke blir overrasket lenger. Bananer, klementiner og ananas dyrkes heller ikke her til lands. Det er en selvfølge for meg, men mange tenker ikke over det.

Helle på 3 år får spise det hun vil hos andre. Vi har blitt enige om at det har ingenting å si for prosjektet at hun spiser banan i barnehagen eller sjokoladekake i bursdagsselskap. Vi synes ikke det er riktig å si nei til henne når «alle andre» får, men hjemme følger vi prosjektet.

De som virkelig tar prosjektet seriøst er Øyvind sine foreldre. De satt en hel kveld og knakk ferske hasselnøtter fra hagen så jeg skulle få «kransekakestenger» til jul. De forsyner oss med hjemmelaget saft, hermetisk frukt og lager alltid mat som vi kan spise.

«Her kommer ingenting på bordet som dere ikke kan spise!» sier svigermor og leter frem pålegg fra kjøleskapet. Er hun i tvil er det heller ingen andre som får.

Unntak

Vi har noen unntak for at prosjektet skal være gjennomførbart gjennom et helt år.
En av de er sukker; fordi vi ønsker å ta vare på frukt, bær og grønnsaker fra sommeren for å spise gjennom vinteren.
Et annet unntak som har vært mye diskutert er kaffe.
Kunne vi klart oss uten kaffe et år.
Ja!
Er vi glad for at vi har det som unntak?
Ja!
Vi er blitt den vanskelige gjesten og det er mye vi må takke nei til.
Da er det fantstsisk å takke ja til en kopp kaffe.
Kaffe er en sosial drikk som er blitt en viktig del av vår kultur, i tillegg er det meste av kaffen vi drikker i Norge brent her.
Og bare i vårt nærområde er det mange kaffebrennerier. Fosnavåg, Ålesund, Langevåg.

Vigjørtingviikkekan

Av og til har jeg lurt på om vi skulle kalt prosjektet vigjørtingviikkekan.
For dette året har vi gjort mange ting vi ikke har gjort før. J
eg har laget min egen nettside, lært meg hva instagram er ,selvom min søster mener jeg ikke bruker det på riktig måte.
Vi har laga eplesider og saudehaud for første gang og inviterte likesågodt 12 naboer på saudehaudfest.
Vi har fått 3 nye familiemedlemmer: Magda, Berit og sure Sivert.
Dette er surdeigene våre. De vil helst ha mat 2 ganger om dagen, akkurat når jeg skal levere i barnehagen og når jeg skal legge meg.
Avogtil må jeg ha litt pause så da får de stå en uke i kjølskapet. De gir oss fantastiske brød, så jeg har jo blitt litt glad i de og prøver så godt jeg kan at de skal ha det bra.

Det siste halvåret har vært lærerikt. Vi bruker mer tid på matlaging, kaster mindre mat og setter mer pris på maten. Vi har fått svar på mange ting vi lurte på om norsk mat, men langt ifra alt er oppklart. Vi gleder oss til å lete videre i norges matfat etter flere sannheter og nye matskatter.

Gratulerer med dagen! Takk for oss! Nyt dagen! Vær stolt av landet vårt, også maten!

Det er vår

Det er vår

Det er vår i lufta og frø og spirer har fått plass i kjøkkenhagen. Vi har hatt noen vellykkede og noen mindre vellykkede forsøk på grønnsaksdyrking, så får vi ser hva som blir utfallet i år. Når de første vårdagene er her og det spirer […]


Produsenter

La oss slå et slag for byggrynet

La oss slå et slag for byggrynet

Sponset innlegg

Bygg er én av verdens eldste kulturplanter, og regnes som selve urkornet. Tradisjonelt har bygg vært benyttet til dyrefôr og brygging av øl. Bygg er kornsorten det dyrkes mest av i Norge, men den brukes veldig lite. Det er det på tide å gjøre noe med, så vi vil slå et slag for byggrynet. Byggryn har et høyt fiberinnhold, er rikt på rikt på protein og antioksidanter og kan med fordel brukes i stedet for ris, havre eller pasta i mange retter.

Nakenbygg

Alt bygg som produseres i Norge i dag har agner/skall. Bygg med skall kan ha en karakteristisk smak, og skallet blir fjernet for å redusere denne smaken. Med denne prosessen utnyttes kun 50-70% av kornet, og samtidig fjernes mye av helsekomponentene. Duga bygg er en skalløs type – et såkalt nakenbygg – og hele kjernen med alle de gode helsekomponentene kan benyttes til mat. Duga bygg har et ekstra høyt innhold av kostfiber, som holder deg mett lenger og forskning viser at betaglukan fra bygg kan forebygge livsstilsrelaterte sykdommer som diabetes og høyt kolesterol.

Duga Bygg

DUGA er en ny generasjon byggkorn, foredlet med tanke på smak og næringsinnhold. Med stor respekt for kvalitet og tradisjoner har utvalgte bønder i Østfold dyrket frem et byggkorn som er optimalt med tanke på smak og næringsinnhold for mennesker. Duga Byggkorn har en produktserie i Coop, under merkenavnet GULLBYGG, med dette unike kornet. Klippet bygg og byggflak som vi har vært så heldige å få prøve, kommer i butikk nær deg til høsten.

DUGA er «å vite hvordan» på gammelnorsk, men også å strekke til og være nok. DUGA er utledet av ordet «dugurd» som på nynorsk og dialekt betyr et mellommåltid som ble holdt på formiddagen, mellom frokost og middag. DUGA forteller med andre ord om en råvare som er tilstrekkelig rik på næring, troverdig, helsefremmende og ikke minst bruksvennlig.

Hedersplass

Da ris, pasta, frø og nøtter måtte ut av kjøkkenskapet, har hele korn fått en ny æra i vårt kjøkken. Vi bruker mye bygg, både som flak i brød, vafler, frokostblanding eller kjeks, og middagsgryn. Klippet bygg bruker vi som alternativ til ris, couscous eller potet. Her er to av våre favorittoppskrifter.

Byggrynssalat med vårgrønnsaker og ramsløkyoghurt

En frisk sommerrett med de norske grønnsakene som akkurat er kommet i butikken. Med byggryn som hedersgjest klarer denne retten seg fint alene. Hvis du vil ha den som tilbehør, kan jeg anbefale den ved siden av grillmat.

til 4-6 porsjoner trenger du

200 g klippet byggryn fra DUGA bygg

1 ss honning
1 ss eddik
1ss rapsolje

1/2 blomkål
1 beger minitomater
1 bunt reddiker
2 stk. vårløk
1 kurv bringebær
en neve bladpersille

3 ss yoghurt naturell
1 ts ramsløkpuré
salt

Kok byggryn etter anvisning på pakken og avkjøl (bytt gjerne ut noe av kokevannet med buljong).
Rør sammen, honning, eddik og olje, og bland i byggrynene
Skyll grønnsakene.
Skjær blomkålen i små buketter.
Del tomatene i to.
Kutt reddik og vårløk i tynne skiver.
Bland alt sammen med de avkjølte byggrynene.
Ha tilslutt i bringebær og finhakket persille.

Lag dressing ved å røre sammen yoghurt og ramsløkpuré. Smak til med salt.

Scones med bygg, brunost og kulturmelk

Scones er enkelt og raskt å lage, og perfekt hvis du plutselig får lunsjbesøk eller vil lage noe ekstra godt til frokost

Til 8 stk trenger du:

150 g hvetemel
50 g byggflak fra DUGA bygg
2 ss finmalt hvete
2 ss grovmalt hvete
2 ss byggmel
2 ss sukker
1 ts bakepulver

1 neve revet brunost
1 dl helmelk
1 dl kulturmelk
50 g smør

Bland først sammen alt det tørre.
Vend inn revet brunost.
Ha deretter i melk, kulturmelk og smeltet smør.
Det er viktig å ikke røre før mye, og deigen skal være litt klissete.
Bruk en skje og fordel deigen til 8 boller på et bakebrett. Trykk de litt ned.
Stek på 180 °C i 15–20 minutter.