En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Hvorfor begynte vi prosjektet?

Hvorfor begynte vi prosjektet?

Hva er motivasjonen vår?

Da er prosjektet godt i gang og i løpet av den første måneden er det dukket oppe en del spørsmål som jeg skal prøve å svare på. Det hele begynte med at vi ofte følte oss lurt i matbutikken av villedende produktnavn, fine bilder eller flagg. Vi syntes også det var vanskelig å få tak i lokaldyrkede grønnsaker og mat fra småprodusenter.

51ae7499034eb993a103fa7e801b1983
Rundstykker produsert i Danamark, uten noen norske ingredienser.

Vi vil ha ærlig mat; bønder som leverer reine råvarer (og som får betalt for det) og matprodusenter som ikke legger skjul på hva produktet inneholder og hvor det kommer fra. Vi ønsker butikker som selger seseongbaserte varer, kortreist mat og med mindre emballasje.

Også ønsker vi å kjøpe maten på en enkel måte, for i en hektisk hverdag har vi ikke tid til å kjøre fra ene gården til den andre for å handle maten vår.

Er det mulig å leve på norsk mat i et helt år?
– Ja!
Blir det vanskelig?
– Ja!
Gleder vi oss?
– Ja!

Vi ønsker forandring

Ei god venninne og matentusiast sa til meg en gang at du må bruke stemmeretten din. Vi har alle en stemmerett og det er vi som bestemmer hva butikkene skal selge. Det er en grunn til at det er metervis med hylleplass til godteri og potetgull, og kun en liten meter fiskedisk. Det er ikke fordi butikkene vil selge oss mest potetgull, men fordi vi kjøper mer godteri enn fersk fisk!

I Norge er det stadig flere bønder som pakker sammen og legger ned. Bare i 2014 var det 97 gårdsbruk i Møre og Romsdal som ga opp driften. Samtidig er de som eier billigmatkjedene de rikeste i Norge.

Da er det jo noe som er fryktelig galt og vi må derfor bruke vår stemmerett som forbrukere hvis vi ønsker forandring.

grisx960_1209112759_1209112774

Det dukker stadig opp nye utfordringer og det diskuteres i heimen hver eneste dag hva som er riktig å spise.

Hvor får man kjøpt norsk mat?

“Fint med lokal mat, men hvordan finner dere egentlig matprodusentene?»

Det er et godt spørsmål, for det finnes ingen oversiktlig og oppdatert nettside som tar deg rett til matprodusentene. Det enkleste er faktisk å finne de økologiske produsentene. Kontrollorganet Debio har en veldig god database som er søkbar og oppdatert.

o
Foto: Mølleren Sylvia

Heldigvis er det mye norsk mat i vanlige matbutikker og de siste årene har interessen for lokalmat økt kraftig, og i små og store byer rundt omkring i landet har vi fått små frittstående dagligvarebutikker som selger kortreist mat fra småskalaprodusenter og bønder. Mange selger grønnsaker tørrvarer i løsvekt så du kan kjøpe akkurat den mengden du trenger. Det er også gode muligheter for å få grønnsaker levert på døra i store deler av landet.

Dessverre er det ikke et godt tilbud hvor vi bor, på Sunnmøre. Vi vet at det finnes mange småprodusenter der ute, ildsjeler som brenner for og er stolte av det handverket de driver med, men det er vanskelig å få tak i produktene. Det finnes et lite utvalg av varer i et par matbutikker som jeg vet om og på bondens marked men det er lite og varierende utvalg. Så vi må derfor ut å lete etter maten, vi leter i butikker, på nett, i lokalavisa og på matmarkeder.

Hvordan går det egentlig?

Helle er 3 år og skjønner akkurat så mye hun vil skjønne og vi har ikke satt noen begrensninger for henne. Hvis hun spiser importert frukt i barnehagen eller får sjokoladekake i bursdagsselskap så er det greit. Vi gjør ikke en stor sak ut av det, men hjemme holder vi oss til prosjektet.

img_2392

Vi har vel funnet ut at prosjektet er i endring hele tiden. Det dukker stadig opp nye utfordringer og det diskuteres i heimen hver eneste dag hva som er riktig å spise. Produkter vi var helt sikre vi kunne spise viser seg å være produsert på importerte varer. Andre produkter som vi kan spise etter prosjektets retningslinjer synes vi blir feil å spise. Så kanskje skulle prosjektet vært definert på en annen måte?

Vi vet ikke, vi prøver oss frem og skal holde dere oppdaterte underveis. Det er fint vi har kalt det en kulinarisk reise, da vi ikke helt vet hva som venter oss eller hvor vi havner hen til slutt.

Det er ikke fordi butikkene vil selge oss mest potetgull, men fordi vi kjøper mer godteri enn fersk fisk!

Hva savner vi?

Vi har funnet erstatninger for mange hverdagsprodukter, men en del ting må vi lage selv, som majones, knekkebrød og pasta. På travle dager er det nok disse tingene vi savner mest, men samtidig synes vi at vi spiser veldig bra for tiden. Vi har blitt mer kreative i matveien og spiser mye mer variert.

Hva er de største utfordringene?

3-retters på Folk Spiseri
3-retters på Folk Spiseri

Definitivt å spise hos andre. Og det har vært en travel måned, så vi har blitt satt på prøve i ulike settinger som middagsselskap, lunsj, bursdagsselskap, fest og barnedåp. Vi har også vært ute på restaurant og spist og det gikk over all forventning. Det er mye vi må styre unna, men heldigvis finner vi stort sett noe vi kan spise.

De fleste synes prosjektet er spennende og ønsker å legge til rette for at vi kan spise mest mulig av maten de serverer. Mange blir også overrasket når de innser hvor mye av maten de spiser som ikke er norsk og da har vi vel allerede oppnådd noe med prosjektet, å spre norsk matglede.

 

 

 

 

Kommentarer

kommentar