En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Måned: januar 2017

Havregryn

Havregryn

  Havregryn har av norske ernæringseksperter blitt kåret til én av de fem sunneste tingene man kan spise. Havregryn gir god metthetfølelse og det høye inneholdet av betaglukaner i kostfibrene gjør at blodsukkeret stiger langsomt. Prosjekt havregryn Jeg har alltid kjøpt havregryn på butikken uten å […]

Regionsavisa 25.01.17

Regionavisa

Norsk lokalmat på en av verdens største matmesser! Grüne Woche

Norsk lokalmat på en av verdens største matmesser! Grüne Woche

En av verdens største matmesser, Internationale Grüne Woche i Berlin går av stabelen i helga. 18 aktørar frå fjordfylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland.
Deriblandt Gode Greier fra Ulsteinvik!

Utstillerene fra fjordfylkene:

Hansgarden Hansgarden ligger på Gjemnes, Nordmøre. De produserer økologisk storfekjøtt og melk, delvis på gamle raser, og med fokus på dyrevelferd og god utnytting av grovfôrressurser.

Mosbøen Gård Mosbøen Gard produserer bakeverk etter gamle tradisjoner, men med en moderne vri. Flatbrødet bakes av norsk byggmel fra Skjåk og hvete og rug fra Kvelde mølle. Deigen kjevles for hånd til tynne brød og smaksettes med rosmarin og havsalt fra Aukra.

Mætt & Go, Eteri og Landhandleri I september 2016 åpnet Kristiansunds svar på mathallen. Stian Røsand og Olav Kåre Jørgensen står bak, og de tilbyr kortreist håndtverksmat.

Søstrene Fryd Søstrene Fryd er en økologisk restaurant i Ålesund, som er opptatt av bærekraft og miljø i produksjon og håndtering av mat. De bruker leverandører som tilbyr kun det beste innen økologisk og biodynamisk mat og drikke. Alle rettene de serverer er glutenfrie.

Foto: Gode Greier

Drågen Smoke House Elnesvågen ligger i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Her holder Drågen smokehouse til, de røyker laks og ørret med 100% rent tre og kortreiste urter. Produktet er helt uten kjemiske tilsetningstoff. Laksen henges opp og alt gjøres kvalitetsmessig for hånd. Laksen hentes på Aukra og blir behandlet innen 12 timer. Laksen blir aldri fryst. 

Gode Greier Lisa Mari Breivik Anderson og hennes familie driver en liten gård i Gjerdsbakkane på Dimnøya i Ulsteinvik. På gården dyrker de i hovedsak frukt og bær som de selger under navnet «Gode Greier» i form av saft, syltetøy, gelé og bærsaus. De har også honning og sjokolade.

 Norges deltakelse på Grüne Woche skal bidra til å styrke omdømmet for norsk mat og reiseliv. Målet er å stimulere til samarbeid og nyskaping på tvers av geografiske grenser og næringsgrenser. I 2017 er det 77 utstillere fra Fjord Norge, Sørlandet og Osloregionen som representerer Norge i Berlin.

Marås Hjort Mørkridsdalen, i Luster kommune, der fjord møter fjell, i den mektigste vestlandsnatur. Her ligger hjortefarmen – Marås Hjort, besetningen er på omlag 130 sommerhjorter, og av denne slakter de ut ca. 40 ungdyr hvert år. Dyra er håndtamme og kontaktsøkende. Visjonen er: Glade dyr gir glad mat! I ett topp moderne slakteri og videreforedlingsanlegg, produserer de hjortekjøtt av ypperste kvalitet.

Vikja AS Vikja er et lite økologisk slakteri i Vik i Sogn. Fem gårdar har gått sammen og etablert eget slakteri og foredlingsanlegg sentralt i Vik. Slik slipper dyra lang transport, det gir trivsel og lite stress for dyra og sikrer god kvalitet til forbrukar.

Sognefjord Sjokolade AS I Marifjøra i Luster i Sogn driver ekteparet Paul og Franka Fransen fra Nederland Sognefjord Sjokolade. De benytter lokale råvarer som bringebær, honning og blåbær i sin produksjon.

Skjolden Hotel Luster Det familiedrevne hotellet ligger innerst inne i verdens lengste fjord – Sognefjorden. De tilbyr 50 rom med storslått utsikt mot Jotunheimen og Lusterfjorden. Sesongen bestemmer menyen med råvarer fra lokale mathelter i Skjolden og Luster.

Flatheim Flatheim Friluftsgard ligger i Viksdaleni Gaular kommune i Sogn og Fjordane. Her kan du overnatte og oppleve gårdsliv og naturen på nært hold.

Foto: Håheim Gard

Ciderhuset Ciderhuset blir drive av familien Eitungjerde Høyvik, og ligger i Balestrand i Sogn, en liten spasertur fra kaien og Kviknes Hotel. De produserer eplecider, dessertvinar og fruktdram av frukt frå hagen. I tillegg til produksjon av drikke tar de imot grupper hele året til lunsj eller middag. Program med formidling om cider og frukt eller kulturvandring i Kunstbygda Balestrand. Om sommaren er restauranten i glashuset åpen, som har utsikt over Sognefjorden. Mat av lokale og dels økologiske råvarer og med Middelhavskjøkkenet som inspirasjon.

Håheim gard Haaheim Gaard ligg på øya Tysnes i Sunnhordland. Hotellet har hagekafe og restaurant og 10 rom som alle er i en historisk era. Matfilosofien er mat med historie og lokal forankring. Haaheim har egen gartner og de bruker urter, grønnsaker, frukt og bær fra egen hage.

Myrdal gard En nederlandsk familie driver Myrdal gard på Tysnes i Sunnhordland, de produserer kjøtt, grønnsaker og oster. Målsetningen er å produsere sunn og næringsrik mat på ein dyrevennlig og bærekraftig måte på garden.

Foto: Marås hjort

Hardanger saft og siderfabrikk Hardanger Saft- og Siderfabrikk ligger innerst inne i Hardangerfjorden på fruktgarden Lekve i Ulvik. Gården har lang tradisjon for fruktdyrking. De lager eplesaft, sider og brennevin.

Alde Sider EpleSider frå Bleie Gard i Hardanger. Epla blir dyrket, plukket, presset og tappet av Olav Bleie.

Bekkjarvik Gjestgiveri AS Gjestgiveriet fra 1600-tallet ligger helt nede ved havna i det gamle fiskeværet Bekkjarvik i Austevoll kommune, sør for Bergen. Asta & Øystein Johannessen driver stedet sammen med sønnene Ørjan & Arnt, som har markert seg både med gull i Bocuse d´Or Lyon og blitt kåra til Årets Kjøkkensjef av NKL.

Cornelius AS / Resturant 1887 Sjømatrestaurant, som ligger i sjøkanten på en holme 25 minutters båttur fra Bergen. Maten er inspirert av vær og vind, og det havet har å by på, og til enhver tid bruke den fisken som er av sesongens beste kvalitet.

Den norske deltakelsen på Grüne Woche er et ledd i å bygge Norge som mat- og reiselivsnasjon.

Eplesider

Eplesider

Lang historie som kulturdrikk i Europa Sider er laget av gjæret råsaft fra eple. I Europa har sideren en lang historie som kulturdrikk. Nesten halvparten av alle epler som dyrkes i Storbritannia går med til siderproduksjon. I Frankrike var cidre, den viktigste drikken etter vin fram […]

Hvilken melk skal vi velge?

Hvilken melk skal vi velge?

Vi er opptatt av å ta de rette valgene, at pengene går til de som produserer mat nærmest oss og at veien mellom produsent og forbruker er kortest mulig. Hver dag tar vi valg som vi mener er de riktige, men det er ikke alltid så […]

Nytt år, nye muligheter

Nytt år, nye muligheter

Det ligger en helnorsk jul bak oss hvor vi har fråtset i norsk mat, men nå er pinnekjøtt og juleribba fortært. De to første månedene av prosjektet er unnagjort og hva føler vi egentlig nå? Vi har surfet på en bølge av friskt pågangsmot etter prosjektstart, men nå kommer vinteren. Klarer vi å bruke av det vi har i fyser og bod på en fornuftig måte? Blir savnet etter frisk frukt og grønt for stort?

Lommeboka er tom og julemagen skal vekk

Foto: godt.no

Sesongens siste norske tomat er hermetisert, det siste norske eplet er spist og norsk salat er ikke å finne lenger. Bortsett fra rotgrønnsaker må vi i frysedisken for å få tak i grønnsaker. Vi er kommet til januar, den måneden i året hvor lommeboka er tom, julemagen skal vekk og lettere mat skal på bordet. Blir det vanskeligere når utvalget i grønnsaker og frukt er begrenset? Jeg vet jeg kommer til å savne salat proppfull av grønnsaker i alle farger og krydrede eksotiske supper. For meg er det den beste starten på året etter all den feite julematen.

Er norsk mat dyrt?

Kraftkar fra Tingvollost som vant prisen for verdens beste ost koster.
Er det dyrt å spise ost til 500 kr/kg.
– Ja. Punktum.
Spiser vi denne osten på en annen måte enn vi spiser ost til 100 kr/kg?
– Ja.

Foto: Matmerk

Vi har endret vanene våre, vi er mer nøysomme, nyter maten mer og kaster mindre. Hvor stort stykke jeg skjærer av baconet blir nøye analysert før den går i gryta og vi jubler over nye funn i ostedisken. Vi har brukt mye tid og penger på mat de to siste månedene, men vi har fylt opp fryser, bod og kjeller. Planen er nå at vi skal leve av det og at pengebruken skal gå ned og derfor jevne seg ut i løpet av året. Om økonomien går sånn som vi håper vet vi ikke før i slutten av året. Om maten vi spiser er dyr, ja det tror jeg. Men vi opplever en matglede og respekt for maten som vi ikke har opplevd tidligere, så får vi se da i slutten av året hvor tom lommeboka er.

Det er fortsatt vanskelig å være gjest

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si om det. Det er bare vanskelig. Ikke alle skjønner hva prosjektet innebærer og jeg har fått spørsmål om vi ikke dyrker kakaobønner i Norge så mange ganger nå at jeg ikke blir overrasket lenger. Bananer, klementiner og ananas dyrkes heller ikke her til lands. Det har blitt en selvfølge for meg, men mange tenker ikke over det.

Helle får spise det hun vil hos andre. Vi har blitt enige om at det har ingenting å si for prosjektet at hun har spist et par klementiner i jula og fått godtepose av nissen på juletrefest. Vi synes ikke det er riktig å si nei til henne når «alle andre» får, men hjemme følger vi prosjektet.

De som virkelig tar prosjektet seriøst er Øyvind sine foreldre. De satt en hel kveld og knakk ferske hasselnøtter fra hagen så jeg skulle få «kransekakestenger» til jul.

«Her kommer ingenting på bordet som dere ikke kan spise!» sier svigermor og leter frem pålegg fra kjøleskapet. Er hun i tvil er det heller ingen andre som får.

Nytt år, nye muligheter

Vi går inn i det nye året på en litt annen måte enn vi gjorde i fjor. Juletreet drysser litt mindre, fryseren er fullere og julekakene blir spist opp i stedet for å bli kastet. Vi har fått svar på mange ting vi lurte på om norsk mat, men langt ifra alt er oppklart. Vi ser frem til det nye året og gleder oss til å lete videre i norges matfat etter flere sannheter og nye matskatter.

Godt nyttår fra oss!