En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Hvilken ost velger du?

Hvilken ost velger du?

De ligger på rekke og rad i ostedisken Blå castello, Gorgonzola, Norzola, men hvor kommer de fra? Og hva tilbehør velger du til ostefatet? Speltkjeks fra Sætre eller flatbrød fra Rørosbakeriet. Appelsinmarmelade eller lokalprodusert honning. Valget ditt har mye å si. Hvem får din stemme?

Ost og kjeks

Det er tirsdag kveld og damene er samlet. Som tobarnsmor er disse kveldene hellige. Latteren sitter løst, noen strikker og andre har tatt seg et glass vin. På bordet står et stort fat med ost; myke og harde, geit og ku, hvitmugg og blåmugg.
Fransk, dansk, engelsk og spansk, men ingen norske.
Chutnyen er fra England og kjeksen er fra Sverige. Heldigvis er det flatbrød og smør, det kan jeg ihvertfall spise. Eller kan jeg det?
Det leses på pakken og googles; det er blitt min nye hverdag. Emballasje må saumfares og produktnavnet må til slutt søkes opp på nett for å få svar.

Foto: Illustrasjonsbilde Mattilsynet

Produksjonen går ned

Google har alltid svar og denne gangen er overskriften: Tradisjonsrike Korni flatbrødfabrikk blir lagt ned etter 94 års drift, i dag produseres flatbrødet i Tyskland. Det føles som jeg har lest akkurat denne overskriften mange ganger før. Fabrikkene har ofte lang historie og har vært med å bygge opp lokalsamfunn.

Produksjon av Idun ketsjup blir flyttet til Sverige
Vi har behov for å samle produksjonen på færre produksjonssteder for å være konkurransedyktige for fremtiden. Det innebærer at vi anser det nødvendig å legge ned noen fabrikker

Mer enn 100 år med kjeksproduksjon
Det var 15. september 1883 at ”A/S Sætre Kjeksfabrik” ble startet av Hans Otto Røhr. I dag foregår det 
meste av kjeksbakingen i Sverige, hos Göteborgs Kex, som også er en del av kjeksvirksomheten i Orkla.

Slutt for makrell i tomat fra Stabburet
Stabburet avviklet makrell i tomat-fabrikken og flyttet produksjonen til Kungshamn i Sverige. Fabrikken hadde da 45 ansatte. 

Hva er det egentlig som skjer i Norge? Bøndene gir seg, Norge gror igjen. Skal vi ikke bake flatbrød heller? Skal et produkt som er en del av vår matkulturhistorie og som vi serverer til turister i stor skala, produseres i Tyskland? Landbruk og matindustri er viktig for sysselsettingen i Norge. Har vi ikke matproduksjon så vil vi heller ikke få kulturlandskap, verdiskaping eller arbeidsplasser i distriktene.

Foto: Matmerk

Matsikkerhet

I Norge produserer vi under halvparten av det vi spiser. Vi har et klima, en geografi og et kostnadsnivå som gjør at det meste av maten vår kan produseres billigere i andre land, men vi kan ikke ta for gitt at vi kan kjøpe mat fra andre land. Blir det knapphet på mat i verden, vil de fleste land først sørge for seg og sine og innføre eksportforbud.

Vi bør fremme produksjon av mat på norske råvarer, vi blir flere nordmenn og da må vi også produsere mer mat.

Foto: Tørrfisk fra Lofoten Frank Gregersen/Nofima/Matmerk

Norsk mat = trygg mat

Sammenlignet med andre land har Norge høye krav til, og god kontroll med bruk av sprøytemidler og antibiotika. Norsk mat er trygg. Mens danskene ikke kan spise bløtkokt egg og har vent seg til utbrudd av multiresistente bakterier i svinebesetninger, kan nordmenn nyte sin biff tartar og pasta carbonara uten å måtte tenke på Salmonella eller andre farlige bakterier.

Foto: Eivor Eriksen/Matmerk

Merkeordninger

Nordmenn er opptatt av mattrygghet og kvalitet, men jeg føler vi ofte blir lurt til å kjøpe andre produkter enn de vi ønsker å kjøpe. I dag har vi flere gode merkeordninger, men det er ikke et krav.
Alle produkter bør merkes med opprinnelse og produksjonsland, slik at vi kan unngå å handle miljøskadelige og langreiste produkter. Vi har 220 000 kyr igjen her i landet, en halvering på en liten generasjon. Hvor mange er det igjen om noen år hvis vi fortsetter å importere billige melkeprodukter?

Hvilken ost velger du? Hvem får din stemme?

Foto: Spesialitetmerkede oster Lisa Westgaard/Matmerk

Kommentarer

kommentar