En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Tomater med dårlig rykte

Tomater med dårlig rykte

Vi går gjennom frukt- og grønnsaksavdelingen i butikken.
– Kan vi kjøpe appelsiner mamma?
– Nei, ikke i dag.
– Druer da?
– Eh … nei!
– Se mamma, blåbær, kan jeg få blåbær? Vær så snill??
– Nei, de er ikke norske. Vi kan heller lage smoothie når vi kommer hjem. Vi har blåbær i fryseren.
Helle ser opp på meg med spørrende øyne?
– Er bananene norske da mamma?
Det skjærer i hjertet mitt å nekte 3-åringen fersk frukt! Så får jeg øye på norske cherrytomater og miniagurker, og plukker med meg en pakke av hver.
Jubelen er stor i bilen på vei hjem fra butikken.

En stor del av prosjektet er å spise etter sesong. Jeg har ikke kjøpt tomater tidligere for jeg synes de hører sommeren til. Når det er 2 grader og sludd ute føles det derfor feil å spise tomater, selv om de er norske. Tomaten er også kjent for å være en klimaversting, men er den egentlig så ille som den blir fremstilt?

Tomater med dårlig rykte

Er det bærekraftig å dyrke tomater om vinteren i Norge?
Det produseres både norske tomater og agurker gjennom vinteren. I følge Norsk gartnerforbund hadde norsk tomatproduksjon i 2016 et utslipp på 2,16 kg CO2 pr. kg tomat. Til sammenligning har tomatproduksjonen i Spania et utslipp på 0,3–0,4 og Nederland 2,8.

Foto: Matmerk

Samme type veksthus i Nederland

I norske butikker vil du i hovedsak finne spanske tomater om vinteren og nederlandske tomater om sommeren. Nederlandske tomater er dyrket i samme type veksthus som i Norge, men der vi bruker fornybar energi som vannkraft bruker de utelukkende naturgass.

Spanske tomater

Tomatproduksjonen i Spania foregår i den tørre sørøstlige delen av landet, særlig Almería. Store areal dekket med drivhus bruker enorme mengder vann, mens områdene rundt er preget av langvarig tørke.  Vann er en knapphetsressurs mange steder og forbruk av vann til landbruksproduksjon i tørre områder kan ha store konsekvenser for drikkevann og naturen.

Foto: Almería, også kalt plasthavet fra satellittfoto/ Wikipedia

Innovativ tomatproduksjon

Det har skjedd mye de siste årene i norsk tomatproduksjon. Veksthusene har blitt modernisert; et av de store gartneriene bruker overskuddsvarme fra et meieri som ligger vegg i vegg og flere bedrifter har startet produksjon med norsk vannkraft.

De gunstigste er drivhusene som bruker vekstlys av norsk vannkraft og noe naturgass. Dette gir høye avlinger pr. m2 og et utslipp på kun 0,81 CO2. Dette er litt over spansk nivå, men da er ikke vannmangel og tørke i Spania tatt med i beregningen.

Norge flommer over av fornybar energi som biobrensel og vann, og all gassen kan enkelt fases ut til fordel for fornybare kilder på sikt.

Foto: Matmerk/Wiig Gartneri på Jæren får all CO2 fra Tine. I tillegg kjøper de spillvann, som med en temperatur på 55 grader brukes i 320 km med varmerør i hele miljøgartneriet. Når varmen er tatt ut fra vannet sendes det tilbake til Tine som bruker det på ny i sine varmepumper.

Bærekraft er mer enn miljø

Det dårlige ryktet til tomaten er altså kun basert på globale klimaeffekter. Det er ikke tatt hensyn til miljøpåvirkninger som bl.a. overgjødsling og forsuring, eller at vi bruker veldig lite sprøytemidler i Norge.
Vi har også rikelig tilgang på vann, som betyr at vannforbruket til tomatproduksjon har lite eller ingen betydning for mennesker og naturen.

Sammenlikningen mellom kortreist og importert mat blir for enkel hvis man kun fokuserer på klimaeffekt og kun på vintersesongen. Norsk tomatproduksjon er innovativ, bærekraftig og skaper mange arbeidsplasser. Her i huset spiser vi norske tomater året gjennom, men kun hermetiserte tomater i vinterhalvåret. Heretter blir det også ferske tomater til glede for store og små.

Kommentarer

kommentar