En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Måned: oktober 2017

Er et norsk plantebasert kosthold bærekraftig?

Er et norsk plantebasert kosthold bærekraftig?

Vi gikk på med friskt mot kjelleren full av lagringsgrønnsaker, hermetiserte grønnsaker og bær. Villsau, fjellgris og selvfanga fisk i fryseren. Flatbrød, surdeig og helnorsk mel.
Men er det realistisk å brødfø hele Norges befolkning på norske råvarer og et mer plantebasert kosthold?

Vi ønsker forandring

Vi ønsker forandring

Vi nærmer oss slutten av året på norsk kosthold og én ting er hvertfall helt sikkert: Vi er lei. Vi er lei av å spørre, vi er lei av dårlig utvalg, vi er lei av å leite, vi er lei av dårlig merking og vi er lei av matlureri. Vi er oppgitt over at vi hele tiden blir forsøkt lurt av villedende produktnavn, fine bilder eller flagg.

Et år uten sjokolade

Et år uten sjokolade

11 måneder har gått uten en bit sjokolade, og det er bare å innrømme det: Det er hardt!

Jeg er på butikken, det er fredag ettermiddag og jeg har lyst på noe. Noe søtt, klissete eller knasende.
Jeg har lyst på godteri! Aller helst sjokolade eller salt lakris, men jeg hadde ikke takket nei til en skål potetgull heller.

Jeg går gjennom snacksavdelingen: Sørlandschips, Totenflak, Bondens potetgull, Gaardspotetgull … Mange av potetgullpakkene er merket med norske poteter: Poteter fra Valdres, Sørlandet eller Trøndelag.
På noen står det tilogmed hvilken gård potetene kommer fra.
Men jeg må gå videre. De norske poteter er dyppet i utenlandsk rapsolje og er derfor ikke helnorske. Jeg vet dette, for jeg har gått her 100 ganger før og lest etiketter med et bittelite håp om at noen har laget et helnorsk potetgullprodukt.

Jeg går videre, forbi melkesjokolade med beitende kuer på pakken. Og ja, melka er norsk, og den er faktisk også produsert i Norge. Men det inneholder for mange andre ting som vi ikke produserer her til lands, så den må jeg også gå forbi. Kvikk lunsj; hele Norges tursjokolade med fjellvettregler og turtips på kjøpet er produsert i Litauen og drops med norske flagg på pakken er produsert i Danmark.

I kjeksavdelingen burde jeg vel finne noe. Korni havrekjeks kanskje?
Nei, da, den er produsert i Latvia, den også.
Marie, Gjende, Kornmo og Bixit – alle fra Sætre – vekker barndomsminner hos meg, men dessverre er det meste produsert i Sverige.

I samme hylle ligger lefser på rekke og rad: Vestlandslefse, Seterlefse, Lefsegodt, Lefserull, Lefsekos. Norskere enn dette kan det vel ikke bli?
På pakken får jeg servert historier om lefsetradisjoner og oppskrifter fra 1600-tallet som fortsatt brukes … Helt til jeg snur pakken. Lefsene har en lang innholdsliste med over 20 ingredienser. Sist jeg sjekket var lefser laget på 3–4 ingredienser, og jeg tror heller ikke den opprinnelige oppskriften inneholdt kokosfett, rapsolje eller fargestoff.

Jeg går tomhendt ut av butikken og tenker at det er på tide å lage en ny porsjon fløtekarameller igjen.
Jeg reiser hjem, skjærer meg en tjukk skive brunost og tenker at jeg gleder meg til prosjektet er over.
Livet gir faktisk litt mindre mening uten sjokolade …

Barnemat på norsk

Barnemat på norsk

Det finnes INGEN norsk babymat – ikke grøt en gang. Det meste er produsert i land som Tyskland, Danmark eller Spania. Vi måtte derfor lage all barnematen selv.