En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Er et norsk plantebasert kosthold bærekraftig?

Er et norsk plantebasert kosthold bærekraftig?

Hva vi velger å spise er viktig, ikke bare for deg og din helse, men også for jorda. Vi bør dekke dagens behov uten å ødelegge muligheten for dem som kommer etter oss, det innebærer at alle land må dyrke så mye som mulig av maten sin selv. Vi må nok spise mindre kjøtt, kaste mindre mat og sannsynligvis må maten vår reise kortere.

Med dette mantraet startet prosjekt Norges matfat for et år siden.
Vi gikk på med friskt mot kjelleren full av lagringsgrønnsaker, hermetiserte grønnsaker og bær. Villsau, fjellgris og selvfanga fisk i fryseren. Flatbrød, surdeig og helnorsk mel.
Men er det realistisk å brødfø hele Norges befolkning på norske råvarer og et mer plantebasert kosthold?

Importer prinsippene, ikke maten

Et ofte brukt eksempel på et bærekraftig kosthold er den tradisjonelle middelhavskosten, som har sitt opphav på Kreta i tiårene etter 2. verdenskrig. Men er det slik at vi i nord må spise tomater og olivenolje for å være sunne, og er det bærekraftig å være avhengig av importert olivenolje og sommergrønnsaker hele året?

Det er ikke nødvendigvis ingrediensene i middelhavskosten som er så sunt. Etter krigen var de fattige på Kreta. Derfor måtte de dra nytte av naturen og bruke lokale råvarer og lite prosessert mat.

Skal vi importerte en bærekraftig middelhavskost til Norden, så er det prinsippene, og ikke matvarene, vi må importere. Vi må i større grad dra nytte av naturen, og vi må basere kostholdet vårt på norske råvarer. Vi trenger ikke ha et kosthold basert på chiafrø, avokado, godji-bær, soya og andre eksotiske frø og planter for å leve sunt.

Hva består et norsk plantebasert kosthold av?

Et plantebasert kosthold som middelhavskosten er uten mat fra dyr eller med små mengder mat fra dyr, altså med betydelig mindre mat fra dyr enn det er i et vanlig norsk kosthold. Et plantebasert kosthold er rikt og variert og består av fullkorn som havre, bygg, belgvekster som erter og bønner, grønnsaker som kål, poteter, beter, løk, urter, frukt og bær som epler, pærer, blåbær, bringebær, fettkilder som raps, nøtter og kjerner, sjøplanter

Er et mer plantebasert kosthold bærekraftig i norske forhold?

Er det realistisk å brødfø hele Norges befolkning med et plantebasert kosthold? Er dyrkning av plantekost den mest rasjonelle måten å bruke norsk dyrkbar jord på? Kan Norge trygt halvere produksjon av kjøtt, uten å erstatte den med f.eks. oppdrettslaks, en annen «synder», og uten importmat og likevel gi nok mat til 6 millioner nordmenn 365 dager i året? Og hva med selvforsyning?

Jeg tør ikke å svare på disse store spørsmålene, men forskning viser at det er mulig. Og store dyrkbare arealer står i dag og gror igjen, så vi har vel ingenting å tape på å dyrke mer erter, bønner og raps.

Et problem som stadig har vendt tilbake i løpet av prosjektet er at det er så vanskelig å få tak i norske grønnsaker. Rotgrønnsaker, kål, poteter og løk finnes i de fleste butikker, men f. eks. ferske erter og bønner er nærmest umulig å få tak i. Jeg hører stadig om vellykede dyrkeprosjekter som norsk hvitløk, norsk søtpotet eller norske asparges, men jeg ser ingenting til det. Alle butikker har avokado fra Peru og sukkererter fra Kenya, men ingen har neper, rødbeter og jordskokk fra nærmeste bonde.

Vi vil gjerne leve mer bærekraftig og spise mer norsk, og da mer plantebasert, men da må tilgangen på kortreiste grønnsaker bli bedre!

Kommentarer

kommentar