En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Vi ønsker forandring

Vi ønsker forandring

Vi nærmer oss slutten av året på norsk kosthold og én ting er hvertfall helt sikkert: Vi er lei. Vi er lei av å spørre, vi er lei av dårlig utvalg, vi er lei av å leite, vi er lei av dårlig merking og vi er lei av matlureri. Vi er oppgitt over at vi hele tiden blir forsøkt lurt av villedende produktnavn, fine bilder eller flagg. Mange produkter utgir seg for å være norsk, men er enten produsert i utlandet eller basert på importerte varer. Vi har lest innholdsfortegnelser og saumfart etiketter etter produksjonland og opprinnelse, og det er virkelig en jungel der ute med merking av mat.

Frivillige merkeordninger

I dag har vi flere gode merkeordninger, men det er ikke et krav. Vi mener vi har rett til å vite, og synes at alle produkter bør merkes med opprinnelses- og produksjonsland slik at vi kan unngå å kjøpe miljøskadelige og langreiste produkter.

Norsk mat på norske ressurser

I Italia er det vinranker på hver minste lille dyrkbare flekk. Noen plasser er det så bratt at kun esler kan hjelpe folkene. I Sveits har de Europas høyeste vingårder. Her dyrker de druer 650–1150 meter over havet. Norge har potensiale til å dyrke mer frukt og bær. Vi har også store ubrukte ressurser i naturen.

Før menneskene begynte med jordbruk, spiste vi av naturen. Det er antageligvis nok blåbær i norsk natur til å dekke alles behov, men likevel importerer vi rundt 70 % av bærene vi spiser. Slik mat inneholder alt man trengte av næringsstoffer. Vilt og bær alene inneholder alt vi trenger, bortsett fra vitamin D.

Hva er et bærekraftig kosthold?

Vi må nok spise mindre kjøtt, kaste mindre mat og sannsynligvis må maten vår reise kortere. Middelhavskost er ofte brukt som eksempel på en bærekraftig kost. Skal vi importerte en bærekraftig middelhavskost til Norden, så er det prinsippene, og ikke matvarene, vi må importere. Vi må i større grad dra nytte av naturen. Vi må spise mindre kjøtt, men av bedre kvalitet hvor dyrene i større grad får gå ute og velge selv hva de skal spise. Kjøtt fra dyr som beiter ute, kan inneholde like mye omega-3 som fisk.

LOKALMAT=kvalitet

Markedet for lokalmat har eksplodert de siste årene, og siden 2010 har salget av lokalmat- og drikke mer enn doblet seg. Det har blitt enklere for produsenter og komme seg inn på markedet, og det er bra. Men bare fordi noen er pakket i resirkulerbar emballasje, etiketter skrevet for hånd og med en historie om en fjellgard en plass i Norge, vil ikke det dermed si at det er et kvalitetsprodukt. Her er det viktig at det stilles strenge nok krav i henhold til ekthet, tradisjon, tilhørighet og opprinnelse.

Vi har snakket mye om at vi savner knekkebrød og folk forstår ikke, for det er jo mange småprodusenter av knekkebrød i Norge. Problemet er at knekkebrødene er basert på importerte frø og kjerner. Vi har produsenter som baker knekkebrød på frø fra India, Bulgaria og Sverige. Er det da lokalmat?

Vi har et ansvar

Vi har alle et ansvar for å gjøre det beste ut av våre ressurser, og samtidig forsyne oss minst mulig av verdens matfat. Politikerne kan legge føringer og tilrettelegge for å drive matproduksjon og landbruk i Norge, men du og jeg kan også bidra. Valg vi tar i hverdagen har betydning for noen andre sitt levebrød og landskapet rundt oss. Vi har en stemmerett, og den er vi nødt til bruke. Ved å spise norske produkter gir vi en stemme til norsk matproduksjon.

Kommentarer

kommentar