En kulinarisk reise - et familieprosjekt

God jul og godt nyttår

God jul og godt nyttår

Det er kanskje i seineste laget, men vi måtte bare ha en pause. En pause fra sosiale medier, blogg og norsk mat. Misforstå meg rett, vi lager fortsatt norsk mat, men det var utrolig deilig å ta i bruk krydder igjen, linser, bønner og nøtter. Det er deilig å kunne gå på middagsbesøk uten dårlig samvittighet, spise kake på basar eller gå på butikken å kjøpe knekkebrød, hermetiserte tomater eller pasta i en travel hverdag.

Mye har skjedd i livene våre det siste året. Det har vært en travel høst med full jobb, blogg og to små barn. I sommer fant jeg i tillegg ut at jeg var gravid med nr. 3, så snart venter en hverdag som trebarnsforeldre. Plutselig ble også det lille huset vårt på 80 kvm. litt lite og en plan om å bygge ut ble satt i gang. Så her er det definitivt hverdag med influensa, høygravid mamma og husplanlegging.
Det er travelt, men samtidig koser jeg meg midt oppi kaoset av snørr, middagslaging, husvask og våte støvler. Det har dessverre ikke blitt så mye tid til å skrive.

Året er gått og hva føler vi egentlig nå?

1. november: Etter et år på norsk kosthold var vi lei. Vi var lei av å spørre, vi var lei av dårlig utvalg, vi var lei av å leite, vi var lei av dårlig merking og vi var lei av matlureri. Det er frustrerende at vi hele tiden blir forsøkt lurt. Vi har lest innholdsfortegnelser og saumfart etiketter etter produksjons- og opprinnelsesland, og det er en jungel der ute når det gjelder merking av mat. I dag har vi flere gode merkeordninger, men det er ikke et krav. Vi mener vi har rett til å vite dette, så vi kan ta egne valg. Vi forstår ikke at det skal være så vanskelig å merke alle produkter med opprinnelses- og produksjonsland. 

Nå har vi levd noen måneder på vanlig kosthold igjen. Vi hadde trodd det skulle bli ekstatisk å få gå i en matbutikk igjen og velge fritt, men sannheten er at vi føler vi har mistet noe, og at å leve på norsk mat har gitt oss et nytt perspektiv på hva vi spiser. Et perspektiv vi går glipp av hvis vi kan kjøpe hva vi vil til enhver tid. På den første turen min i butikken etter at prosjektet var gjennomført, ble jeg overveldet av all maten vi ikke har spist på et år. Jeg tror rett og slett vi har for mye å velge i. Vi er veldig opptatt av internasjonal mat og skal helst spise indisk på mandag, thaimat på tirsdag, italiensk på onsdag, norsk på torsdag, meksikansk på fredag, amerikansk på lørdag og fransk på søndag. I alt virrvarret av smaker og råvarer handler vi inn grønnsaker, krydder og sauser vi ikke klarer å bruke opp, og oppi det hele har vi også kanskje glemt hvilken sesong det er, og tenker ikke så mye over om grønnsakene vi kjøper er norske eller flydd inn fra Kenya, Peru eller Nederland. Alle kan lage bolognaise, men hvor mange lager kjøttkaker på strak arm? I butikkene er det hylle opp og hylle ned med svenske knekkebrød, ris i alle varianter, naanbrød, tortillalefser og pizzabunner. Derimot er utvalget av flatbrød, hele korn og norske lefser begrenset.

Alt var mye bedre før?!

En husmor på 50-tallet hadde kjøttkvern som en av sine viktigste allierte på kjøkkenet. Det ble stilt store krav til husmorens egenskaper som kokk. Hun skulle passe på at familien fikk i seg de rette vitaminene, maten skulle smake godt, den skulle ikke koste for mye og alle rester måtte utnyttes.

I dag er det ikke mange husmødre igjen, og de fleste har en hektisk hverdag hvor maten ikke får hovedfokus. Avgjørelsen om hva vi spiser og drikker er det absolutt viktigste vi gjør, men det er det vi vil bruke minst tid og penger på. Vi skal kanskje ikke tilbake til husmora på 50-tallet, men at vi må bruke mer tid på matlaging er helt klart. Vi må også ta tilbake den norske matkulturen! Gode norske tradisjoner og smaker finnes, men vi må tørre å servere det med stolthet.

Hvor går veien videre?

Jeg vet ikke hvordan fremtiden til prosjekt Norges matfat ser ut. Foreløbig holder jeg foredrag om prosjektet og drømmer om å skrive bok. Men én ting er sikkert, jeg har oppdaget hvor viktig norsk mat er for meg og min familie. Vi vil vite hva vi spiser, vi vil ha mat som er trygg uten unødvendig bruk av sprøytemidler og antibiotika. Vi vil at dyrehelsen skal være god, at de ansatte har akseptable fohold og vi vil at maten skal være klimavennlig.

Jeg har fått mange tilbakemeldinger i løpet av prosjektet om at vi har satt fokus på noe som mange ikke tenkte så mye over. Derfor skal jeg fortsette å jobbe for at flere skal få opp øynene for norske kortreiste råvarer. Jeg ønsker å spre matglede, dele matkunnskap og vise hvor viktig verdien av norsk matkultur er. Jeg har stadig nye matprosjekter på gang hjemme i kjøkkenet hos meg, så får vi se hvor mye tid jeg får til å skrive med 3 småttiser hengende i buksebeina 😉

Kommentarer

kommentar