En kulinarisk reise - et familieprosjekt

La oss snakke litt om matsvinn

La oss snakke litt om matsvinn

Hvert år kaster nordmenn hele 361.000 tonn mat rett i søppelet, og det er ikke i butikkene at størstedelen av matsvinnet oppstår. Husholdninger, altså du og jeg står for 61 % av samlet matsvinn i Norge.

Vi er gjerne ikke klar over hvor mye mat vi faktisk kaster, men et brød her og et par tomater der blir fort mye i løpet av et helt år og sannheten er at hver og en av oss kaster 42 kg fullt spisbar mat i året.

Mye av matsvinnet skyldes at vi kjøper mer mat enn vi klarer å spise opp og at vi kaster maten lenge før den har blitt dårlig. Kanskje gulrøttene har blitt litt slappe, eller eplet har fått seg et hakk. En stor del av matsvinnet består av mat som fortsatt er innpakket i originalemballasjen. Det tyder på at vi ikke engang sjekker om maten er dårlig før vi kaster den. Vi ser oss helt blind på best-før-datoer og stoler ikke på vår egen luktesans og vurderingsevne.

Hva kan vi gjøre?

Det hjelper ikke å sende en tørr brødskive til mennesker som sulter, men når 1/3 av all mat som produseres i verden ender på søppeldynga, påvirker det ressursfordelingen i verden. Alle kan bidra til å redusere matsvinnet. Det skal bare noen enkle grep til for at du kan spare både miljø og lommebok.

1. Kjøper du mat til søpla di?

I gjennomsnitt havner hver 8. handlepose fra matbutikken rett i søpla. Tilbud lønner seg ikke alltid: «3 for 2» og storpakninger passer ofte ikke med behovet. Går du i tillegg i butikken med tom mage øker sjansene for å komme hjem med mer enn du trenger.

2. Hvem bestemmer: Du eller «datoen»?

«Utgått på dato» er den vanligste grunnen til at vi kaster mat. Men visste du at det er stor forskjell på Best før og Siste forbruksdag? Og at Best før kun er veiledende? Er du usikker på hvordan du kan vurdere matens holdbarhet selv, er det fort gjort at datoen får bestemme. Da går mye god mat, tid og penger i søpla.

3.Bruk sansene dine!

Bruk sansene dine til å vurdere matens friskhet – er maten dårlig vil du merke forskjell!

4. Planlegg dine innkjøp

Skaff deg oversikt over hva du har og hva du trenger, og planlegg innkjøpene. Skriv handleliste, bruk for eksempel en app hvor du enkelt kan oppdatere listen og dele med andre i husholdningen. Hva har du egentlig i kjøleskapet og fryseren? Er et åpnet glass med tomatpuré eller en skinkepakke «forsvunnet» bakover i hyllene?

5. Lar du bonusmaten gå til spille?

Restemat har fått et ufortjent dårlig rykte, og anses som så lite at det uansett ikke har noe å si. Dette fører til at hver av oss i gjennomsnitt kaster 13 kg restemat i året – som kunne bidratt til lettvinte, sunne og gode bonusmåltider i en travel hverdag. Restemat=Bonusmat. Innfør en fast dag i uken hvor restematen står på menyen. Hold oversikt og merk restemat med innhold og dato før det legges i fryseren eller kjøleskap. Slik unngår du UFOer (Uidentifiserbare Frosne Objekter).

Harde fakta

I følge FN blir en tredjedel av all mat som blir produsert kastet. Videre har de regnet seg frem til at verdens matproduksjon må økes med 60 % innen 2050 for å kunne holde tritt med den voldsomme befolkningsutviklingen. Dette stiller oss overfor store miljøutfordinger. Spesielt når vi tenker på at matproduksjonen i verden står for om lag 30 % av klimagassutslippene og krever store mengder vannressurser og landområder.

Det er 10 ganger mer effektivt å forebygge matsvinn enn å behandle det som avfall.

At nordmenn kaster 361.000 tonn mat i hvert år er svært bekymringsfullt dersom vi tenker på utfordringene vi står overfor. Maten har verdi uavhengig av hvor i verdikjeden den befinner seg. Fra et klimaperspektiv ser vi at det er 10 ganger mer effektivt å forebygge matsvinn fremfor å behandle matsvinnet som avfall og i produksjon av biogass.

Ja til matkastelov!

Framtiden i våre hender mener at vi med noen enkle grep i vanene våre kan kaste mindre mat hjemme, men at det først og fremst er et politisk ansvar å redusere matsvinnet. Derfor jobber vi blant annet for at regjeringen skal innføre en matkastelov, som pålegger butikker og næringsmiddelprodusenter å gi bort spiselig mat til veldedige formål.

Lene Havåg -Fremtiden i våre henders lokallag på søre Sunnmøre

Kommentarer

kommentar