En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Siste nytt

Reisebrev fra nordsjøen

Reisebrev fra nordsjøen

Jeg er akkurat kommet ombord på en boliplattform i Nordsjøen, her skal jeg være i 14 dager og kokkelere til de vel 350 menneskene som bor og jobber her. Jeg blir presentert for min medsammensvorne for de neste 2 ukene. Han heter Asbjørn, forteller at […]

Fløyelsgrøt og spekemat fra TIND

Fløyelsgrøt og spekemat fra TIND

SPONSA Sankthansaften Livets store og små begivenheter har tradisjonelt blitt markert med grøt. Rømmegrøt er festmat og til Sankthans kokes det små og store gryter med den fine grøten rundt omkring i landet. I bygda vi bor i går barna i fantetog, det blir servert […]

Røstipotet

Røstipotet

Tips til kjøttfri mandag!

Poteter kan brukes til så mangt. I denne retten har poteten fått hovedrollen, og det takler den på beste vis!

1 løk
8-10 poteter
en neve med revet ost
timian, oregano og persille tørket eller frisk
en klatt smør

Skrell potetene og riv de grovt på et rivjern. Bruk hendene og klem væske ut av potetene.

Skrell og skjær løk i skiver.
Ha over i varm steikepanne med smør.
Fres løken til den er blank sammen med urtene.

Ha i de raspede potetene og ost og rør litt rundt så alt blander seg og trykk den flatt utover.
Når potetene har fått en fin brunfarge på undersiden snur du røstien ved hjelp av en tallerken.

Ha inn i ovn i ca. 10-15 min. Pass på at den ikke er rå inni.

 

Server med kålsalat.

Tind spekevarer

Tind spekevarer

SPONSET Når jeg skal kose meg litt tar jeg en ørliten bit… Når vi skal spise noe godt er det ofte spekemat som havner på bordet hjemme hos oss. Sunnmørsk stahet Tind er historien om familien Ringstad, sunnmørsk stahet og bratte fjellsider. På vakre Stranda, […]

Høsteklar salat på andelsgården

Høsteklar salat på andelsgården

Høsteklar salat Jeg er i nordjøen på jobb, men hjemmefra tikker det inn bilder av høsteklar salat og grønnkål og de aller første modne bæra på andelsgården. ÅÅÅÅ som jeg gleder meg! Når vi ikke har anledning å være der, er det noen andre som luker, […]

Livet med en surdeig

Livet med en surdeig

Livet med en surdeig

I løpet av prosjektet har vi har fått 3 nye familiemedlemmer: Magda, Berit og sure Sivert.
Dette er surdeigene våre. De vil ha mat ofte, helst 2 ganger om dagen, vanligvis når jeg skal legge meg eller når jeg skal levere i barnehagen. Så det kan bli litt hektisk her på morgenen, Levi hyler fordi han er trøtt og Helle er utålmodig og maser.

– Bare vent litt! Skal bare mate Magda først!!

Avogtil må jeg ha litt pause så da får de stå en uke i kjøleskapet. De gir oss fantastiske brød, så jeg har jo blitt litt glad i de og prøver så godt jeg kan at de skal ha det bra 😉

Jeg har hørt at å ha en surdeig er som å ha et ekstra barn. Jeg synes det er ta litt vel hardt i, men kan si meg delvis enig.

Døde før dag 4

Jeg har prøvd å lage surdeig en gang tidligere, men den døde før jeg var kommet til dag 4. Denne gangen hadde jeg funnet en ny oppskrift, og med nytt pågangsmot var jeg klar for å prøve meg på surdeig igjen. Jeg laget en grov og en lys starter, den grove er startet på økologisk rugmel og den fine på epleskall fra økologiske epler.

Det er viktig at det er økologisk, for man er ute etter de naturlige bakterier som finnes i epleskallet og kornet. Jeg fikk i gang starterene mine på første forsøk og etter ca. en uke var jeg klar for å bake mitt aller første surdeigsbrød.

Sure og tunge brød

I begynnelsen ble brødene til tider litt sure på smak og ganske tunge, men etterhvert fikk jeg dreisen på det og det ble både pizza, boller og foccacia. Smak og konsistens var på plass, men jeg var enda ikke helt fornøyd med luftigheten.

Google hadde ikke svar

Jeg begynte å google, leste side opp og side ned om surdeig. Nettforum, facebookgrupper, blogger og kokebøker. Kjente matbloggere og nettsider, alle har sin versjon av hvordan man skal bake med surdeig, men ingen var like. Det var et kaos av oppskrifter, fremngangsmåter tips og råd. Jo mer jeg leste, dess mere forvirret ble jeg.

En bok om surdeig

Til slutt fant jeg et par nettsider og bøker som fikk peilet meg i riktig retning. Så hvis du sliter litt med bakingen eller bare vil lære mer, vil jeg virkelig anbefale boka SURDEIG; en god bok som tar for seg surdeigsstarter og bakingen punkt for punkt. I tillegg vil jeg anbefale theperfectloaf.com, det er en blogg med gode forklaringer og fremgangsmetoder.

Etterhvert vil jeg også dele mine oppskrifter. Lykke til med bakingen!

Hilsen

Lene, Magda, Sure Sivert og Berit

17. mai tale

17. mai tale

Kjære alle sammen Det er en ære å få stå her på selveste nasjonaldagen å fortelle dere om prosjekt Norges matfat. Vi er en familie på 4 som har et prosjekt hvor vi skal spise kun norsk mat i et år. Da vi ble spurt om å […]

Det er vår

Det er vår

Det er vår i lufta og frø og spirer har fått plass i kjøkkenhagen. Vi har hatt noen vellykkede og noen mindre vellykkede forsøk på grønnsaksdyrking, så får vi ser hva som blir utfallet i år. Når de første vårdagene er her og det spirer […]

Gjøk og spekemat

Gjøk og spekemat

Vi er opptatt av at maten skal være kortreist, ha en historie og være bærekraftig for framtiden. Men hvor godt kjenner vi egentlig matkulturen vår og klarer vi å forvalte den på riktig måte? Jeg fikk nylig låne en bok om mat og primstaven, og ifølge den gamle kalenderen skal gjøken være rett rundt hjørnet. Men hva symboliserer den og hva er egentlig sammenhengen mellom gjøk og spekemat?

Foto: matmerk

Mattradisjoner

Når vi snakker om røttene våre er det ofte hvor slekta kommer fra, men en viktig del av vår bakgrunn har også med mattradisjoner å gjøre. Matkulturen vår er knyttet til fjell, fjord, bygd og landsdel. Årstidene, familiebegivenhetene og høytidene har sine mattradisjoner og skikker, og mange retter har overlevd gjennom mange slektsledd.

Merkedager og primstaven

Primstaven oppsto som en kirkelig kalender mest trolig på midten av 1500-tallet – merkene markerte spesielle dager gjennom året. Bak hvert enkelt merke er det en historie og kunnskap våre forfedre har lært seg gjennom å leve tett på dyr og natur. Merkedagene er ofte knyttet til helgener og høytider og ulike gjøremål gjennom året – mange av merkedagene har også noe med mat å gjøre.

Foto: Primstav fra 1668/norsk folkemuseum

Gaukmesse

1. mai er gaukmesse og på primstaven er merket en fugl, for nå venter vi på at gjøken skal komme og si i fra at sommeren er i anmarsj. Datoen kan variere og jo lenger nord vi beveger oss, jo senere er feiringen. På Sørlandet er det 1. mai, i Telemark 6. mai og i Romsdalsfjorden 12. mai. En vanlig skikk denne dagen er å spise spekemat. “Den siste rest av vinterforrådet kan nå fortæres fordi sommeren vil bringe nytt.” 

Foto: Tall fra 2009 viser at nordmenn i gjennomsnitt spiser 400 gram spekeskinke i året, til sammenligning spiser spanjolene 3,3 kg og italienerne 4,4 kg. Eivor Eriksen/Matmerk

Pizza med rømme og spekeskinke

Her i huset spiser vi mye spekemat for tiden, som snacks eller i suppe, omelett eller til fisk. Vi bruker den aller mest på pizza og favoritten her i huset er såkalt kvit pizza hvor tomatsaus er byttet ut med rømme og toppet med spekeskinke.

Pizza er vel ikke det første vi tenker på som norsk mat og det var nok ikke vi som fant opp pizzaen. Men å spise brød med noe oppå finner man i alle verdens kjøkken, også her nord. Brauddiskr eller brødtallerken ble lagt rett på bordet og fisk eller kjøtt ble lagt oppå. Man spiste med fingrene eller med hjelp av en kniv.

Foto: Minipizza med rømme og spekeskinke/ Lene Havåg

En porsjon norsk mathistorie

I dag har vi gode hjelpemidler, som kjøleskap og fryser for å ta vare på maten, og vi har det meste tilgjengelig hele året. Vi trenger derfor ikke spare på spekekjøttet for at det skal vare helt til Gaukmesse. Men hvorfor ikke være med å ta vare på matkulturen vår og servere spekeskinke og en porsjon norsk mathistorie i dag, den 1. mai?

Nordens appelsin

Nordens appelsin

Appelsin er en av fruktene vi spiser mest av i Norge. Vi er veldig glad i appelsiner og til vanlig er denne frukten en viktig kilde til C-vitaminer i hverdagskosten vår. Appelsinen er selve symbolet på C-vitamin, men flere frukter, bær og grønnsaker inneholder mye mer C-vitaminer. Solbær […]