En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Siste nytt

17. mai tale

17. mai tale

Kjære alle sammen Det er en ære å få stå her på selveste nasjonaldagen å fortelle dere om prosjekt Norges matfat. Vi er en familie på 4 som har et prosjekt hvor vi skal spise kun norsk mat i et år. Da vi ble spurt om å […]

Det er vår

Det er vår

Det er vår i lufta og frø og spirer har fått plass i kjøkkenhagen. Vi har hatt noen vellykkede og noen mindre vellykkede forsøk på grønnsaksdyrking, så får vi ser hva som blir utfallet i år. Når de første vårdagene er her og det spirer […]

Gjøk og spekemat

Gjøk og spekemat

Vi er opptatt av at maten skal være kortreist, ha en historie og være bærekraftig for framtiden. Men hvor godt kjenner vi egentlig matkulturen vår og klarer vi å forvalte den på riktig måte? Jeg fikk nylig låne en bok om mat og primstaven, og ifølge den gamle kalenderen skal gjøken være rett rundt hjørnet. Men hva symboliserer den og hva er egentlig sammenhengen mellom gjøk og spekemat?

Foto: matmerk

Mattradisjoner

Når vi snakker om røttene våre er det ofte hvor slekta kommer fra, men en viktig del av vår bakgrunn har også med mattradisjoner å gjøre. Matkulturen vår er knyttet til fjell, fjord, bygd og landsdel. Årstidene, familiebegivenhetene og høytidene har sine mattradisjoner og skikker, og mange retter har overlevd gjennom mange slektsledd.

Merkedager og primstaven

Primstaven oppsto som en kirkelig kalender mest trolig på midten av 1500-tallet – merkene markerte spesielle dager gjennom året. Bak hvert enkelt merke er det en historie og kunnskap våre forfedre har lært seg gjennom å leve tett på dyr og natur. Merkedagene er ofte knyttet til helgener og høytider og ulike gjøremål gjennom året – mange av merkedagene har også noe med mat å gjøre.

Foto: Primstav fra 1668/norsk folkemuseum

Gaukmesse

1. mai er gaukmesse og på primstaven er merket en fugl, for nå venter vi på at gjøken skal komme og si i fra at sommeren er i anmarsj. Datoen kan variere og jo lenger nord vi beveger oss, jo senere er feiringen. På Sørlandet er det 1. mai, i Telemark 6. mai og i Romsdalsfjorden 12. mai. En vanlig skikk denne dagen er å spise spekemat. «Den siste rest av vinterforrådet kan nå fortæres fordi sommeren vil bringe nytt.» 

Foto: Tall fra 2009 viser at nordmenn i gjennomsnitt spiser 400 gram spekeskinke i året, til sammenligning spiser spanjolene 3,3 kg og italienerne 4,4 kg. Eivor Eriksen/Matmerk

Pizza med rømme og spekeskinke

Her i huset spiser vi mye spekemat for tiden, som snacks eller i suppe, omelett eller til fisk. Vi bruker den aller mest på pizza og favoritten her i huset er såkalt kvit pizza hvor tomatsaus er byttet ut med rømme og toppet med spekeskinke.

Pizza er vel ikke det første vi tenker på som norsk mat og det var nok ikke vi som fant opp pizzaen. Men å spise brød med noe oppå finner man i alle verdens kjøkken, også her nord. Brauddiskr eller brødtallerken ble lagt rett på bordet og fisk eller kjøtt ble lagt oppå. Man spiste med fingrene eller med hjelp av en kniv.

Foto: Minipizza med rømme og spekeskinke/ Lene Havåg

En porsjon norsk mathistorie

I dag har vi gode hjelpemidler, som kjøleskap og fryser for å ta vare på maten, og vi har det meste tilgjengelig hele året. Vi trenger derfor ikke spare på spekekjøttet for at det skal vare helt til Gaukmesse. Men hvorfor ikke være med å ta vare på matkulturen vår og servere spekeskinke og en porsjon norsk mathistorie i dag, den 1. mai?

Nordens appelsin

Nordens appelsin

Appelsin er en av fruktene vi spiser mest av i Norge. Vi er veldig glad i appelsiner og til vanlig er denne frukten en viktig kilde til C-vitaminer i hverdagskosten vår. Appelsinen er selve symbolet på C-vitamin, men flere frukter, bær og grønnsaker inneholder mye mer C-vitaminer. Solbær […]

Tomater med dårlig rykte

Tomater med dårlig rykte

Vi går gjennom frukt- og grønnsaksavdelingen i butikken. – Kan vi kjøpe appelsiner mamma? – Nei, ikke i dag. – Druer da? – Eh … nei! – Se mamma, blåbær, kan jeg få blåbær? Vær så snill?? – Nei, de er ikke norske. Vi kan heller […]

Oppskrift barnemat

Oppskrift barnemat

Oppskrift gulrot og eplemos

Ingredienser:

8 stk gulrøtter
4 epler
vann
smør

Slik gjør du: 

Rens og kutt grønnsakene og frukten og ha i gryta.
Ha i vann til det dekker bunnen, og dampkok under lokk til grønnsakene er myke.
Mos alt med stavmikser, og ha i en klatt med smør.
Frys ned resten i posjoner.

Norsk påske

Norsk påske

Norsk påske er en salig blanding av tradisjoner. Påsketradisjonene våre er hentet fra ulike religioner og fra ulike tider. Påskeegget er egentlig en gammel hedensk tradisjon som symboliserer fruktbarhet, mens påskelammet opprinnelig er en del av den jødiske påskefeiringen. Fra blodpudding til påskelam Før handlet norsk […]

Hverdagsvalgene

Hverdagsvalgene Krydderskuffen hjemme er nesten tom. Det ligger kun igjen et par poser med urteblandinger og salt. På samme måte er det meste av mel, kryddersauser og oljer ryddet ut av skuffer og skap. Alle disse varene inneholder noe vi ikke kan spise eller så er de […]

Fløtepudding med rognebærblad

Fløtepudding med rognebærblad

Rognebær i mat er en kjent sak, men at bladene også kan brukes er det ikke alle som vet.
Rognebladene gir  en mandelaktig smak til desserten.

Til 4-6 posjoner trenger du

3 pl. gelatin
3 dl. fløte
3 dl. h-melk
60 g sukker
en god neve nyutsprugne rognebærblad

Legg gelatinplatene i kaldt vann, og la dem ligge i ca. 5 minutter

Kok opp fløte, melk og sukker
Vask rognebærbladene, rist godt av vannet og ha de i kjelen
Klem vannet ut av gelatinplatene og ha de også oppi.
La fløteblandingen koke på svak varme i ca. 5 minutter.
Avkjøl, sil av rognebærbladene og hell blandingen i glass eller porsjonsformer.
La stå noen minutter på benken, sett videre inn i kjleskapet til desserten stivner.

Server med bærsaus, rabarbra og jordbærkompott eller noe annet friskt.

Frosne norske grønnsaker

Frosne norske grønnsaker

Det er mars og i butikken ligger langreiste grønnsaker «Made in Spain». Bare halvparten av grønnsakene vi nordmenn spiser er dyrket i Norge. Er du opptatt av å spise kortreiste norske grønnsaker om vinteren, så bør du ta en titt i frysedisken. Frosne grønnsaker har hatt et dårlig rykte, […]