En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Siste nytt

Røstipotet

Røstipotet

Tips til kjøttfri mandag! Poteter kan brukes til så mangt. I denne retten har poteten fått hovedrollen, og det takler den på beste vis! 1 løk 8-10 poteter en neve med revet ost timian, oregano og persille tørket eller frisk en klatt smør Skrell potetene […]

Tind spekevarer

Tind spekevarer

SPONSET Når jeg skal kose meg litt tar jeg en ørliten bit… Når vi skal spise noe godt er det ofte spekemat som havner på bordet hjemme hos oss. Sunnmørsk stahet Tind er historien om familien Ringstad, sunnmørsk stahet og bratte fjellsider. På vakre Stranda, […]

Høsteklar salat på andelsgården

Høsteklar salat på andelsgården

Høsteklar salat

Jeg er i nordjøen på jobb, men hjemmefra tikker det inn bilder av høsteklar salat og grønnkål og de aller første modne bæra på andelsgården. ÅÅÅÅ som jeg gleder meg! Når vi ikke har anledning å være der, er det noen andre som luker, vanner og passer på grønnsakshagen. Så er det vår tur når noen andre reiser på ferie seinere i sommer.
Nå er den første salaten klar for å høstes, og de aller første jordbæra begynner å bli modne!

Andelslandbruk

Å være andelslandbruker innebærer å dyrke sammen med andre, ta del i et sosialt og lærerikt fellesskap, og høste dine egne økologiske grønnsaker, frukt og bær.

Å kjøpe en andel i et andelslandbruk er kanskje det nærmeste du kan komme å være gårdbruker, uten å være det. Den unike ordningen gjør at en vanlig forbruker kan kjøpe andeler i en gård, for eksempel for ett år av gangen og deler derved risikoen for årsvariasjoner i avlingene.

Gjerdsbakkane andelsbruk

Lisa Mari Anderson Breivik og hennes familie driver en liten gård i Gjerdsbakkane på Dimnøya i Ulsteinvik. På gården dyrker de i hovedsak frukt og bær som de selger under navnet «Gode Greier», og i fjor startet de opp med andelslandbruk.

Bli andelsbruker

Det finnes over 60 gårder i Norge hvor man har mulighet til og være med å dyrke sine egen mat. Hvis du er interesert har andelslandbruk.no en god oversikt over mange av de. Du kan også finne en gård nær deg gjennom sosiale media eller lokalavisen.

Livet med en surdeig

Livet med en surdeig

Livet med en surdeig I løpet av prosjektet har vi har fått 3 nye familiemedlemmer: Magda, Berit og sure Sivert. Dette er surdeigene våre. De vil ha mat ofte, helst 2 ganger om dagen, vanligvis når jeg skal legge meg eller når jeg skal levere i […]

17. mai tale

17. mai tale

Kjære alle sammen Det er en ære å få stå her på selveste nasjonaldagen å fortelle dere om prosjekt Norges matfat. Vi er en familie på 4 som har et prosjekt hvor vi skal spise kun norsk mat i et år. Da vi ble spurt om å […]

Det er vår

Det er vår

Det er vår i lufta og frø og spirer har fått plass i kjøkkenhagen. Vi har hatt noen vellykkede og noen mindre vellykkede forsøk på grønnsaksdyrking, så får vi ser hva som blir utfallet i år. Når de første vårdagene er her og det spirer rundt oss på alle kanter, er det vanskelig å være noe annet enn optimist! Brunsnegler og ugress er for lengst glemt og optimismen er på topp! I år tror jeg at blir det grønnsaker i hagen!

Vindskeivt drivhus

Vi bor på et lite småbruk som vi kjøpte for 1,5 år siden. I hagen er det en stor kjøkkenhage hvor der står et vindskeivt drivhus og ca. 40 pallekarmer. Drivhuset har vært gjennom et par vinterstormer og mangler mange vinduer, så vi tok rett og slett og reiv hele greia.

Planen er at det en gang skal komme opp et nytt drivhus/lysthus, men for øyeblikket ligger det litt bak i køen over things to do. Så i år blir det tomat, chili og miniagurker i vinduskarmen, og hvis jeg klarer det så kanskje Øyvind synes jeg er kvalifisert til å få et drivhus til neste år? 😉

40 pallekarmer

Det kan se ut som en drøm og overta en ferdig opparbeidet hage, men å gå fra 2 til 40 pallekarmer på en sesong er litt mye for en nybegynner. Det er i hovedsak blomster som står i karmene nå, planen er at det skal bli mer spiselige vekster.

Nå er prosjektet med å gjøre hagen «til vår egen» i gang, så i år har jeg tømt 8 av pallekarmene for jord. Flyttet blomster over i et bed og kassene er nå fyllt opp igjen og blandet med ny frisk jord, gjødsel og frø.

Så da er det bare å vanne, ta seg en kaffe i vårsola, vente og håpe at vi kan høste litt fra egen hage i år.

Gjøk og spekemat

Gjøk og spekemat

Vi er opptatt av at maten skal være kortreist, ha en historie og være bærekraftig for framtiden. Men hvor godt kjenner vi egentlig matkulturen vår og klarer vi å forvalte den på riktig måte? Jeg fikk nylig låne en bok om mat og primstaven, og ifølge […]

Nordens appelsin

Nordens appelsin

Appelsin er en av fruktene vi spiser mest av i Norge. Vi er veldig glad i appelsiner og til vanlig er denne frukten en viktig kilde til C-vitaminer i hverdagskosten vår. Appelsinen er selve symbolet på C-vitamin, men flere frukter, bær og grønnsaker inneholder mye mer C-vitaminer. Solbær […]

Tomater med dårlig rykte

Tomater med dårlig rykte

Vi går gjennom frukt- og grønnsaksavdelingen i butikken.
– Kan vi kjøpe appelsiner mamma?
– Nei, ikke i dag.
– Druer da?
– Eh … nei!
– Se mamma, blåbær, kan jeg få blåbær? Vær så snill??
– Nei, de er ikke norske. Vi kan heller lage smoothie når vi kommer hjem. Vi har blåbær i fryseren.
Helle ser opp på meg med spørrende øyne?
– Er bananene norske da mamma?
Det skjærer i hjertet mitt å nekte 3-åringen fersk frukt! Så får jeg øye på norske cherrytomater og miniagurker, og plukker med meg en pakke av hver.
Jubelen er stor i bilen på vei hjem fra butikken.

En stor del av prosjektet er å spise etter sesong. Jeg har ikke kjøpt tomater tidligere for jeg synes de hører sommeren til. Når det er 2 grader og sludd ute føles det derfor feil å spise tomater, selv om de er norske. Tomaten er også kjent for å være en klimaversting, men er den egentlig så ille som den blir fremstilt?

Tomater med dårlig rykte

Er det bærekraftig å dyrke tomater om vinteren i Norge?
Det produseres både norske tomater og agurker gjennom vinteren. I følge Norsk gartnerforbund hadde norsk tomatproduksjon i 2016 et utslipp på 2,16 kg CO2 pr. kg tomat. Til sammenligning har tomatproduksjonen i Spania et utslipp på 0,3–0,4 og Nederland 2,8.

Foto: Matmerk

Samme type veksthus i Nederland

I norske butikker vil du i hovedsak finne spanske tomater om vinteren og nederlandske tomater om sommeren. Nederlandske tomater er dyrket i samme type veksthus som i Norge, men der vi bruker fornybar energi som vannkraft bruker de utelukkende naturgass.

Spanske tomater

Tomatproduksjonen i Spania foregår i den tørre sørøstlige delen av landet, særlig Almería. Store areal dekket med drivhus bruker enorme mengder vann, mens områdene rundt er preget av langvarig tørke.  Vann er en knapphetsressurs mange steder og forbruk av vann til landbruksproduksjon i tørre områder kan ha store konsekvenser for drikkevann og naturen.

Foto: Almería, også kalt plasthavet fra satellittfoto/ Wikipedia

Innovativ tomatproduksjon

Det har skjedd mye de siste årene i norsk tomatproduksjon. Veksthusene har blitt modernisert; et av de store gartneriene bruker overskuddsvarme fra et meieri som ligger vegg i vegg og flere bedrifter har startet produksjon med norsk vannkraft.

De gunstigste er drivhusene som bruker vekstlys av norsk vannkraft og noe naturgass. Dette gir høye avlinger pr. m2 og et utslipp på kun 0,81 CO2. Dette er litt over spansk nivå, men da er ikke vannmangel og tørke i Spania tatt med i beregningen.

Norge flommer over av fornybar energi som biobrensel og vann, og all gassen kan enkelt fases ut til fordel for fornybare kilder på sikt.

Foto: Matmerk/Wiig Gartneri på Jæren får all CO2 fra Tine. I tillegg kjøper de spillvann, som med en temperatur på 55 grader brukes i 320 km med varmerør i hele miljøgartneriet. Når varmen er tatt ut fra vannet sendes det tilbake til Tine som bruker det på ny i sine varmepumper.

Bærekraft er mer enn miljø

Det dårlige ryktet til tomaten er altså kun basert på globale klimaeffekter. Det er ikke tatt hensyn til miljøpåvirkninger som bl.a. overgjødsling og forsuring, eller at vi bruker veldig lite sprøytemidler i Norge.
Vi har også rikelig tilgang på vann, som betyr at vannforbruket til tomatproduksjon har lite eller ingen betydning for mennesker og naturen.

Sammenlikningen mellom kortreist og importert mat blir for enkel hvis man kun fokuserer på klimaeffekt og kun på vintersesongen. Norsk tomatproduksjon er innovativ, bærekraftig og skaper mange arbeidsplasser. Her i huset spiser vi norske tomater året gjennom, men kun hermetiserte tomater i vinterhalvåret. Heretter blir det også ferske tomater til glede for store og små.

Oppskrift barnemat

Oppskrift barnemat

Oppskrift gulrot og eplemos Ingredienser: 8 stk gulrøtter 4 epler vann smør Slik gjør du:  Rens og kutt grønnsakene og frukten og ha i gryta. Ha i vann til det dekker bunnen, og dampkok under lokk til grønnsakene er myke. Mos alt med stavmikser, og […]