En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Stikkord: handle

Et år uten sjokolade

Et år uten sjokolade

11 måneder har gått uten en bit sjokolade, og det er bare å innrømme det:
Det er hardt!

Stakkars oss

Stakkars oss

– Hvordan går det med dere, stakkars?! Hm … stakkars oss? Tenk at vi må leve på bare norsk mat et helt år. – Ja, det blir jo mye kål og poteter, svarer jeg. Også er det litt vanskelig akkurat nå fordi vi er på […]

Tomater med dårlig rykte

Tomater med dårlig rykte

Vi går gjennom frukt- og grønnsaksavdelingen i butikken.
– Kan vi kjøpe appelsiner mamma?
– Nei, ikke i dag.
– Druer da?
– Eh … nei!
– Se mamma, blåbær, kan jeg få blåbær? Vær så snill??
– Nei, de er ikke norske. Vi kan heller lage smoothie når vi kommer hjem. Vi har blåbær i fryseren.
Helle ser opp på meg med spørrende øyne?
– Er bananene norske da mamma?
Det skjærer i hjertet mitt å nekte 3-åringen fersk frukt! Så får jeg øye på norske cherrytomater og miniagurker, og plukker med meg en pakke av hver.
Jubelen er stor i bilen på vei hjem fra butikken.

En stor del av prosjektet er å spise etter sesong. Jeg har ikke kjøpt tomater tidligere for jeg synes de hører sommeren til. Når det er 2 grader og sludd ute føles det derfor feil å spise tomater, selv om de er norske. Tomaten er også kjent for å være en klimaversting, men er den egentlig så ille som den blir fremstilt?

Tomater med dårlig rykte

Er det bærekraftig å dyrke tomater om vinteren i Norge?
Det produseres både norske tomater og agurker gjennom vinteren. I følge Norsk gartnerforbund hadde norsk tomatproduksjon i 2016 et utslipp på 2,16 kg CO2 pr. kg tomat. Til sammenligning har tomatproduksjonen i Spania et utslipp på 0,3–0,4 og Nederland 2,8.

Foto: Matmerk

Samme type veksthus i Nederland

I norske butikker vil du i hovedsak finne spanske tomater om vinteren og nederlandske tomater om sommeren. Nederlandske tomater er dyrket i samme type veksthus som i Norge, men der vi bruker fornybar energi som vannkraft bruker de utelukkende naturgass.

Spanske tomater

Tomatproduksjonen i Spania foregår i den tørre sørøstlige delen av landet, særlig Almería. Store areal dekket med drivhus bruker enorme mengder vann, mens områdene rundt er preget av langvarig tørke.  Vann er en knapphetsressurs mange steder og forbruk av vann til landbruksproduksjon i tørre områder kan ha store konsekvenser for drikkevann og naturen.

Foto: Almería, også kalt plasthavet fra satellittfoto/ Wikipedia

Innovativ tomatproduksjon

Det har skjedd mye de siste årene i norsk tomatproduksjon. Veksthusene har blitt modernisert; et av de store gartneriene bruker overskuddsvarme fra et meieri som ligger vegg i vegg og flere bedrifter har startet produksjon med norsk vannkraft.

De gunstigste er drivhusene som bruker vekstlys av norsk vannkraft og noe naturgass. Dette gir høye avlinger pr. m2 og et utslipp på kun 0,81 CO2. Dette er litt over spansk nivå, men da er ikke vannmangel og tørke i Spania tatt med i beregningen.

Norge flommer over av fornybar energi som biobrensel og vann, og all gassen kan enkelt fases ut til fordel for fornybare kilder på sikt.

Foto: Matmerk/Wiig Gartneri på Jæren får all CO2 fra Tine. I tillegg kjøper de spillvann, som med en temperatur på 55 grader brukes i 320 km med varmerør i hele miljøgartneriet. Når varmen er tatt ut fra vannet sendes det tilbake til Tine som bruker det på ny i sine varmepumper.

Bærekraft er mer enn miljø

Det dårlige ryktet til tomaten er altså kun basert på globale klimaeffekter. Det er ikke tatt hensyn til miljøpåvirkninger som bl.a. overgjødsling og forsuring, eller at vi bruker veldig lite sprøytemidler i Norge.
Vi har også rikelig tilgang på vann, som betyr at vannforbruket til tomatproduksjon har lite eller ingen betydning for mennesker og naturen.

Sammenlikningen mellom kortreist og importert mat blir for enkel hvis man kun fokuserer på klimaeffekt og kun på vintersesongen. Norsk tomatproduksjon er innovativ, bærekraftig og skaper mange arbeidsplasser. Her i huset spiser vi norske tomater året gjennom, men kun hermetiserte tomater i vinterhalvåret. Heretter blir det også ferske tomater til glede for store og små.

Nytt år, nye muligheter

Nytt år, nye muligheter

Det ligger en helnorsk jul bak oss hvor vi har fråtset i norsk mat, men nå er pinnekjøtt og juleribba fortært. De to første månedene av prosjektet er unnagjort og hva føler vi egentlig nå? Vi har surfet på en bølge av friskt pågangsmot etter prosjektstart, […]

Jul uten risengrynsgrøt og klementiner

Jul uten risengrynsgrøt og klementiner

Jul Det nærmer seg høytid og det diskuteres i heimen; mine og dine tradisjoner, ribbe eller pinnekjøtt og hvor mye klementiner og marsipanpølser vi spiste i fjor. Julematen varierer etter både geografi og tradisjon, og mange av tradisjonene er flere hundre år gamle. I jula […]

Det siste måltid – sannheten må fram!

Det siste måltid – sannheten må fram!

Sushi, indisk, thaimat og et stort glass rødvin!

Vi har snakket mye om det siste måltidet og hva vi skal spise den siste kvelden før prosjektet starter. Én ting har vi vært enige om; det må være noe fantastisk, for vi skal feire og vi skal skåle. Men hva kommer vi til å savne mest; sushi, indisk, thaimat eller vin? Det må bli sushi! Og Champagne! Eller en god rødvin og kanskje spagetti? Nei, det kan vi lage … Vanskelig, det må hvertfall innebære vin eller champagne, eller begge deler. Jeg har ikke drukket vin på et år og jeg begynner å kjenne at jeg angrer på hele prosjektet bare pga. det! Skulle hatt litt mer tid. Tid til å gjøre ferdig nettsida, tid til å spise opp alt i skapet og til å gjøre mer research.

Kanskje vi heller skulle kalt prosjektet «VIGJØRTINGVIIKKEKAN»?!!

auberginepasta01 roedvin hvitvinimages-7

Handleturen

Det er lørdag, 3 dager før prosjektstart og jeg skal på butikken med Helle. Hun står og tripper og er klar for å dra og kjøpe lørdagsgodteri for siste gang på et år – hun vet nok ikke hva det innebærer. Jeg prøver å skrive en kjapp handleliste mens jeg gir lillebror mat og spise et knekkebrød samtidig.
Kommer plutselig på at det er mitt siste havreknekkebrød på et år, for de er produsert i Sverige.
Eller var det hovedkontor i Sverige og fabrikk i Estland? Eller var det Ungarn?
Jeg går i surr i alle opprinnelseslandene, hovedkontorene, fabrikkene, og norske og svenske flagg.
Tilbake til handlelista igjen prøver jeg og få kontakt med Øyvind som sitter dypt inni YouTubeverden og ser på smalahovelaging. Eller var det ciderproduksjon?
Kanskje vi heller skulle kalt prosjektet «VIGJØRTINGVIIKKEKAN»?!!

Ser han på noe ølbryggergreier nå så får jeg aldri kontakt med han.

– Øyvind?! Hva skal jeg kjøpe?

– Hm …

– Hallo, Øyvind?! Er du her?

– Hæ?

– Hva skal jeg kjøpe?

– Hva da, kjøpe?

– Til middag, til frokost, snacks, godteri. Alt!

– Taco kanskje?

– Hæ? Vi har 3 dager igjen før prosjektet begynner og vi vil vel spsise noe som vi ikke får spise på en stund, eller? Taco kan vi lage for det, bare med en vri.

– Mamma, mamma, mamma, skal vi gå?

– Jada, Helle, jeg skal bare snakke litt med pappa først!

– Skal vi lage sushi? Hallo? Eller skal vi bestille oss noe mat, indisk kanskje?!

– Hæ?

– Bare dr*t i det!

Den siste kvelden

Den helga ble nettside prioritert fremfor mat og vi klarer faktisk ikke huske hva vi spiste lørdag og søndag. Mandag suste Øyvind innom butikken på vei hjem fra jobb og handlet middag i en fei. «Det siste fantastiske måltidet» ble derfor grandis og cola, og MYE godteri.

Kvelden tilbragte vi i hvert vårt hjørne av stua. Jeg satt med baby på armen djupt inni WordPressverdenen, som jeg fortsatt bare forstår sånn akkurat passe mye av. Øyvind satt foran TV og var akkurat passe sur fordi kvelden før «lansering» ikke helt ble som vi hadde planlagt!

Nå er champagneflaska satt på låven sammen med resten av barskapet. Den skal sprettes om ca. et år og kanskje den skal nytes sammen med sushi, eller kanskje det blir grandis og kokossjokolade da også?
For 3 uker inn i prosjektet og med to småtroll i hus er det definitivt det lettvinte vi kommer til å savne dette året!

img_3784images-9