En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Stikkord: sunnmøre

Tind spekevarer

Tind spekevarer

SPONSET Når jeg skal kose meg litt tar jeg en ørliten bit… Når vi skal spise noe godt er det ofte spekemat som havner på bordet hjemme hos oss. Sunnmørsk stahet Tind er historien om familien Ringstad, sunnmørsk stahet og bratte fjellsider. På vakre Stranda, […]

Sunnmørsk kakebord på norsk

Sunnmørsk kakebord på norsk

Helnorsk barnedåp Hverdagsmaten har vi fått teken på nå, vi har fått nye vaner og kjøleskap og fryser er fyllt opp med mat vi kan spise. Nå nærmer det seg barnedåpen til Levi, hva skal vi servere når vi får 30 gjester til festmiddag? Hvor […]

Saudehaudfest på låven

Saudehaudfest på låven

Hva skal vi servere når vi skal invitere våre nye sambygdinger på middag for første gang?

– Det må bli saudehaud!

Villsau fra Uksnøya

Familien til Øyvind har villsau på Uksnøya, ei lita øy ytterst i havet i Sandøy kommune, helt i grensa mellom Sunnmøre og Romsdal. To ganger i året er Øyvind med på «dugnad», da drar de ut på øya for å samle, vaksinere, klippe og hente sau til slakt. Som takk for hjelpen får vi et lam og i år spurte vi om å få med noen ekstra «haud», for vi ville prøve å lage smalahove.

Smalahove eller saudehaud?

Her på Sunnmøre hvor vi bor er det ikke vanlig å røyke sauekjøtt og da fant vi ut at vi heller ikke ville gjøre det med hodene, som er vanlig på Voss hvor denne tradisjonen står sterkest her i landet. Det blir derfor også mer riktig å kalle det saudehaud i stedet for smalahove. Etter å ha trålet Youtube i noen timer på jakt etter instruksjoner, følte Øyvind seg utlært nok til å begi seg ut på oppgaven. Hodene ble svidd, saltet og hengt til tørking ute på låven hvor han har laget en kasse som henger oppunder taket.

 

Saudehaudfest

Kvelden var kommet, ølet var klart akkurat i tide som vanlig og langbordet ble dekket på låven. Gode naboer var invitert, noen hadde smakt det før, men de fleste var nybegynnere på delikatessen. Det gikk noen gisp rundt bordet og litt nervøs fnising da dampende saudehaud ble servert. Etterhvert ble det stille rundt bordet, en sånn stillhet som betyr at maten er god. Én etter én tittet de opp fra tallerknene sine og nikket annerkjennende. Dette var jo ganske godt!
En bonde fra Voss har sagt dette: «Jeg pleier å si at det ikke er lov til å pirke når du spiser smalahove. Alt du klarer å tygge kan spises!»
Denne kvelden ble det nok pirka litt i maten.
– Kan dette spises?
– Oj, bak det beinet der var det mye kjøtt!
– Hæ, hvor da?
– Spiste du øyet?
Noen spiste øyet, andre syntes det var helt greit med tunge og alle var enige om at det var veldig godt, men litt makabert.

 

 

Går det an å servere kortreist festmat til 12 personer?

Ja, dette er norsk tradisjonsmat som stort sett er basert på norske råvarer, så det var ganske lett! Sauen er jo som sagt fra Uksnøya, poteter fra andelsgården, kålrot til rabbestappe har vi kjøpt fra en bonde i Bjørkedalen og mårpølse fra Brudevoll Kjøtt i Ulsteinvik. Til dessert serverte vi min versjon av tilslørte bondepiker med eplemos av epler fra Stårheim, rømmekrem, karamelliserte byggryn og eplechips.

Drikke til maten er kanskje det som er utfordrene, men hvis man er ute i god tid er det mye godt å bestille fra vinmonopolet. Til aperitif serverte vi Dronningsider fra Hardanger saft – og ciderfabrikk, et verdig alternativ til fransk, spansk eller italiensk sprudlevin. Akevitt Spesial og Øyvind sin IPA til de dampede hodene og Prunus Domestica fra Ciderhuset i Balestrand til dessert. Ut på kvelden var det behov for noe varmt og vi avslutta kvelden med Hylleblomstgløgg fra Gode Greier og Attåt vodka fra Gardsbrenneriet i Sandane.

Hodene blir stort sett kastet

Flere som satt rundt bordet er sønner og døtre av sauebønder og de fortalte at hodene stort sett blir kastet eller «forsvinner» hos slakteren. Sunnmøringene er kjent for å være gjerrige, måteholdne og oppfinnsomme. Det er derfor rat at de ikke har villet utnytte det gode kjøttet fra sauehodet som minner veldig om pinnekjøttet, som de er så glade i.

Fremgangsmåte for saudehaud:

Svi og skrape vekk ull

Kløyve, rense ut hjerne, blod og bihuler

1 døgn i vann

3 døgn i saltlake

Ca. 1 mnd. tørking alt etter hvor god «tørk» det er

6-12 timer utvanning

Dampes i ca. 4 timer

Volda elektriske Mylne (Mylnå)

Volda elektriske Mylne (Mylnå)

Det startet i 1864 Nikolai Rasmusson Heltne «Malar-Nikolai» kom til Volda fra Skien i 1864, han ble da en del av byggeprosessen til den vanndrevne «Guanomylnå på Rotset». Aarflot-karane som sto bak mente det skulle være forretning i å male korn for andre bønder, men […]