En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Stikkord: utfordringer

Norsk mat langs landeveien

Norsk mat langs landeveien

 I sommer har vi vært ute på eventyr langs landeveien på jakt etter norsk mat. Det er ikke så lett, og med to små barn i baksetet er det egentlig ikke vi som bestemmer når vi skal stoppe.

Stakkars oss

Stakkars oss

– Hvordan går det med dere, stakkars?! Hm … stakkars oss? Tenk at vi må leve på bare norsk mat et helt år. – Ja, det blir jo mye kål og poteter, svarer jeg. Også er det litt vanskelig akkurat nå fordi vi er på […]

Reisebrev fra nordsjøen

Reisebrev fra nordsjøen

Jeg er akkurat kommet ombord på en boliplattform i Nordsjøen, her skal jeg være i 14 dager og kokkelere til de vel 350 menneskene som bor og jobber her. Jeg blir presentert for min medsammensvorne for de neste 2 ukene. Han heter Asbjørn, forteller at han er fra Vats og før første kaffepause har jeg fått høre om kone, unger, barnebarn, fiskekakene og naustet.

– Eg drive å bygge meg eit naust kor eg ska laga fiskekaker og hjortekaker, og koka kraft og … veit du egentlig kva som er den store hemmeligheten bak ei god kraft? Det e å koka grønnsakene først, før du har i fiskebeina. Ka du lika å holde på med da?

– Akkurat nå bruker jeg mye av tida mi på et prosjekt om norsk mat?

– Ka, norsk mat? Nei, det va kjekt. Ja, da lika eg. Eg trur du og eg skal få det kjekt i lag her på koldten. Bror min har ein gard kor dei har gjort om låven til selskapslokale. Dei lika norsk mat og lokalmat, og alt det greiene der. Ein gong va Helene Bøksle der, hu fina fra sørlandet som synge. Veit du kva Grune Voche e? Det e ein matfestival i Tyskland. Eg va der med fiskekakene mine for nåken år sido. Dei blei heilt galne. Dei ville kjøpe så mangen fiskekaker av meg at eg kunne blitt millionær. Men eg har heller lyst til å væra med barnebarna og lage fiskekaker til dei i staden, mykje kjekkare det enn å vera millionær. Sa eg at broren min driver Nesheimstunet? Vent, så skal eg finna nåken bilde… Mette Marit har også vore der, også he dei bryllupsuite i siloen med balkong.

Foto: illustrasjonsbilde

Uten mat og drikke duger nordsjøarbeideren ikke

På en boligrigg i Nordsjøen jobbes det dag og natt, og i tillegg til 4 kaffemåltider blir det servert 4 måltider i døgnet i messa. Under hvert måltid skal varmdisken bestå av ulike varmretter med fisk, kjøtt og grønnsaker. I tillegg kan man velge fra et innholdsrikt koldtbord, salatbar, brød, dessert og frukt.

Det er tøffe tider i offshorenæringen. Det er nedgangstider og det spares penger der det spares kan, også på maten. Det er ingen hemmelighet at norske råvarer koster. Jeg var derfor litt bekymret før jeg reiste ut. Bruker de norske råvarer? Er fisken norsk? Er det bare storefekjøtt fra Uruguay og lam fra New Zealand? Har de norske grønnsaker, eller må jeg leve på havregryn i 14 dager?

Foto: Ferske blåskjell fra Snadder og Snaskum i Trøndelag

Fokus på norsk mat

Jeg fikk meg en positiv overraskelse. Her er det fokus på norsk mat, økologiske varer og sesongvarer. Nesten all fiskemat er norsk, alle grønnsakene det er seong for nå er norske. Selvom om en del kjøttvarer er av utenlandsk opprinnelse, er det alltid noe i disken jeg kan spise. Vi får levert fersk fisk hver uke, ferske blåskjell fra Snadder og Snaskum i Rissa og sild fra Kyvik, Haugesund. Her er det svin og lam fra Primajæren, melk fra Rørosmeieriene og syltegaurk merket med Nyt Norge. Og ferske norske grønnsaker. Her ute på en stålkonstruksjon i havet har jeg smakt årets aller første neper, blomkål og ikke minst årets første jordbær.

Foto: Begynte nesten å gråte da jeg kom inn på kjøla og fikk se kasser med norsk jordbær.

Fredagstaco

En kveld skulle vi ha taco til middag og jeg gledet meg! Men, plutselig kom jeg på at hverken lefsene eller tacoskjellene er norske. Kjøttdeigen var fra Irland og tomatsalsa fra USA. Asbjørn hadde løsningen! Vi baker lefser, så du også kan få Lene. Kom igjen! På et blunk var mel og kjevler hentet frem og en rykendre varm steikepanne sto klar. Kjøkkensjefen kom med en skål strimlet svinekjøtt fra primajæren til meg.

Jeg og Asbjørn satte i gang.
Hvetetortilla er en lett sak, bare blande sammen mel, olje, bakepulver og vann og kjevle ut til tynne leiver.
Steikes deretter på en rykende varm stekepanne eller takke i 20 -30 sekunder på hver side.

Foto: vi fikk bakt både flatbrød og lefser i løpet av 14 dager

Å være nordsjøkokk

Jeg jobber som vikar og reiser rundt på ulike plattformer, flyterigger og båter i nordsjøen. Hver tur er det nye kollegaer å forholde seg til og bli kjent med. Heldigvis for meg havnet jeg akkurat på riggen. Selv om jeg stort sett trives der hvor jeg kommer, handler det om kjemi mellom mennesker og noen ganger treffer man litt bedre enn andre.

Å reise hjemmefra etter et år i permisjon var ikke så lett, og når jeg i tillegg kommer med et noe spesielt kosthold er det fantastisk å bli tatt imot på denne måten. Tusen takk til alle de fine folka i cateringen. Tusen takk for all den gode maten, hjelpen og forståelsen. Takk spesielt til Asbjørn som var med på galskapen og for at du digger prosjektet vårt. Håper jeg får komme tilbake igjen snart!

Tomater med dårlig rykte

Tomater med dårlig rykte

Vi går gjennom frukt- og grønnsaksavdelingen i butikken. – Kan vi kjøpe appelsiner mamma? – Nei, ikke i dag. – Druer da? – Eh … nei! – Se mamma, blåbær, kan jeg få blåbær? Vær så snill?? – Nei, de er ikke norske. Vi kan heller […]

Norsk påske

Norsk påske

Norsk påske er en salig blanding av tradisjoner. Påsketradisjonene våre er hentet fra ulike religioner og fra ulike tider. Påskeegget er egentlig en gammel hedensk tradisjon som symboliserer fruktbarhet, mens påskelammet opprinnelig er en del av den jødiske påskefeiringen. Fra blodpudding til påskelam Før handlet norsk […]

Hvilken ost velger du?

Hvilken ost velger du?

De ligger på rekke og rad i ostedisken Blå castello, Gorgonzola, Norzola, men hvor kommer de fra? Og hva tilbehør velger du til ostefatet? Speltkjeks fra Sætre eller flatbrød fra Rørosbakeriet. Appelsinmarmelade eller lokalprodusert honning. Valget ditt har mye å si. Hvem får din stemme?

Ost og kjeks

Det er tirsdag kveld og damene er samlet. Som tobarnsmor er disse kveldene hellige. Latteren sitter løst, noen strikker og andre har tatt seg et glass vin. På bordet står et stort fat med ost; myke og harde, geit og ku, hvitmugg og blåmugg.
Fransk, dansk, engelsk og spansk, men ingen norske.
Chutnyen er fra England og kjeksen er fra Sverige. Heldigvis er det flatbrød og smør, det kan jeg ihvertfall spise. Eller kan jeg det?
Det leses på pakken og googles; det er blitt min nye hverdag. Emballasje må saumfares og produktnavnet må til slutt søkes opp på nett for å få svar.

Foto: Illustrasjonsbilde Mattilsynet

Produksjonen går ned

Google har alltid svar og denne gangen er overskriften: Tradisjonsrike Korni flatbrødfabrikk blir lagt ned etter 94 års drift, i dag produseres flatbrødet i Tyskland. Det føles som jeg har lest akkurat denne overskriften mange ganger før. Fabrikkene har ofte lang historie og har vært med å bygge opp lokalsamfunn.

Produksjon av Idun ketsjup blir flyttet til Sverige
Vi har behov for å samle produksjonen på færre produksjonssteder for å være konkurransedyktige for fremtiden. Det innebærer at vi anser det nødvendig å legge ned noen fabrikker

Mer enn 100 år med kjeksproduksjon
Det var 15. september 1883 at ”A/S Sætre Kjeksfabrik” ble startet av Hans Otto Røhr. I dag foregår det 
meste av kjeksbakingen i Sverige, hos Göteborgs Kex, som også er en del av kjeksvirksomheten i Orkla.

Slutt for makrell i tomat fra Stabburet
Stabburet avviklet makrell i tomat-fabrikken og flyttet produksjonen til Kungshamn i Sverige. Fabrikken hadde da 45 ansatte. 

Hva er det egentlig som skjer i Norge? Bøndene gir seg, Norge gror igjen. Skal vi ikke bake flatbrød heller? Skal et produkt som er en del av vår matkulturhistorie og som vi serverer til turister i stor skala, produseres i Tyskland? Landbruk og matindustri er viktig for sysselsettingen i Norge. Har vi ikke matproduksjon så vil vi heller ikke få kulturlandskap, verdiskaping eller arbeidsplasser i distriktene.

Foto: Matmerk

Matsikkerhet

I Norge produserer vi under halvparten av det vi spiser. Vi har et klima, en geografi og et kostnadsnivå som gjør at det meste av maten vår kan produseres billigere i andre land, men vi kan ikke ta for gitt at vi kan kjøpe mat fra andre land. Blir det knapphet på mat i verden, vil de fleste land først sørge for seg og sine og innføre eksportforbud.

Vi bør fremme produksjon av mat på norske råvarer, vi blir flere nordmenn og da må vi også produsere mer mat.

Foto: Tørrfisk fra Lofoten Frank Gregersen/Nofima/Matmerk

Norsk mat = trygg mat

Sammenlignet med andre land har Norge høye krav til, og god kontroll med bruk av sprøytemidler og antibiotika. Norsk mat er trygg. Mens danskene ikke kan spise bløtkokt egg og har vent seg til utbrudd av multiresistente bakterier i svinebesetninger, kan nordmenn nyte sin biff tartar og pasta carbonara uten å måtte tenke på Salmonella eller andre farlige bakterier.

Foto: Eivor Eriksen/Matmerk

Merkeordninger

Nordmenn er opptatt av mattrygghet og kvalitet, men jeg føler vi ofte blir lurt til å kjøpe andre produkter enn de vi ønsker å kjøpe. I dag har vi flere gode merkeordninger, men det er ikke et krav.
Alle produkter bør merkes med opprinnelse og produksjonsland, slik at vi kan unngå å handle miljøskadelige og langreiste produkter. Vi har 220 000 kyr igjen her i landet, en halvering på en liten generasjon. Hvor mange er det igjen om noen år hvis vi fortsetter å importere billige melkeprodukter?

Hvilken ost velger du? Hvem får din stemme?

Foto: Spesialitetmerkede oster Lisa Westgaard/Matmerk
Hvilken melk skal vi velge?

Hvilken melk skal vi velge?

Vi er opptatt av å ta de rette valgene, at pengene går til de som produserer mat nærmest oss og at veien mellom produsent og forbruker er kortest mulig. Hver dag tar vi valg som vi mener er de riktige, men det er ikke alltid så […]

Nytt år, nye muligheter

Nytt år, nye muligheter

Det ligger en helnorsk jul bak oss hvor vi har fråtset i norsk mat, men nå er pinnekjøtt og juleribba fortært. De to første månedene av prosjektet er unnagjort og hva føler vi egentlig nå? Vi har surfet på en bølge av friskt pågangsmot etter prosjektstart, […]

Jul uten risengrynsgrøt og klementiner

Jul uten risengrynsgrøt og klementiner

Jul

Det nærmer seg høytid og det diskuteres i heimen; mine og dine tradisjoner, ribbe eller pinnekjøtt og hvor mye klementiner og marsipanpølser vi spiste i fjor.

Julematen varierer etter både geografi og tradisjon, og mange av tradisjonene er flere hundre år gamle. I jula er nordmenn veldig tradisjonsbundne, men svineribbe den vanligste julemiddagen i Norge er en av de mest moderne vi har. Pinnekjøtt derimot er dokumentert tilbake til 1700-tallet. Selv om kun en liten andel av befolkningen spiser fisk på julaften, er det denne tradisjonen sammen med juleøl og lefser som er av våre eldste. Her i huset er vi ganske klare til jul. Ribbe og julepølse ligger i fryseren og pinnekjøttet henger på låven. Juleølet er brygget og tappet på fat og svigermor har bakt lefser, men hva med torsken? Er det kanskje på tide å innføre en ny tradisjon?

Før var adventstiden «ventetid».
Nå er hele desember en fest hvor vi fråtser i julemat, drikke og søtsaker.

Den vanskelige gjesten

Heldigvis går vi inn i en sesong der det er enkelt å spise norsk mat fordi det meste av julematen er basert på norske råvarer. Hjemme er vi godt forberedt, men i julen er det mye festligheter og sammenkomster hvor vi får servert mat. Folk er veldig åpne for prosjektet, synes det er inspirerende og gjør sitt aller beste for å servere oss noe vi kan spise. Det er da kjipt å takke nei til en kake med norsk krem og bær, men med nøttebunn eller norsk lam i rødvinssaus. Det er ikke lett og vi prøver så godt vi kan å navigere oss gjennom sånne situasjoner på en god måte.
Samtidig er det vel bare å innse at vi det kommende året kommer til å være den «vanskelige gjesten».

 

Hvor kjøper vi norsk mat?

I førjulstida har det ikke vært noe problem å handle. Det er julemarked og bondens marked hver helg frem mot jul hvor man kan få tak i kortreiste kvalitetsvarer. Dagligvarebutikkene bugner av norsk mat og med gode merkeordninger som Nyt Norge og spesialitetmerket er det lett å finne frem til varene.
Vi har også skaffet oss julemat på alternativt vis; kjøpt grønnsaker og frukt rett fra bonden, sprunget etter lam til pinnekjøtt og fått svineribbe av Fjellgris levert på døra.

kasse_bombe4

Jul uten risengrynsgrøt og klementiner

Jeg kan egentlig ikke se for meg en jul uten «julegrøt», men etter at risen forsvant fra kjøkkenskapet har det dukket opp nye grøtfavoritter, så kanskje det blir silkegrøt her på julaften. Julekaker derimot kan jeg lett stå over. Tidligere år har vi bakt pepperkaker til jul, og står jeg foran et kakebord i juletider er det nok ofte nybakte kaker, dessert eller konfekt som havner på min tallerken.

På handlelista pleier det å stå julemarsipan i store mengder, klementiner og smågodt.
Julekakene har jeg ikke helt sett meningen med når vi har alt det andre gode, men i år er handlelista for godteri ganske så kort. «Å, som jeg gleder meg til å spise julekaker!»

Jeg blir glad når jeg kan kjenne en sånn begeistring over noe jeg så på som «bare noen tørre julekjeks».

Ta tilbake høytiden

Én av de tingene vi ønsker å oppnå med prosjektet er å «ta tilbake» høytider og sesonger. Vi har levd i en overflod hvor hver dag er en fest, men hva er da igjen til festdagene. Mange er lei av jul før den virkelig begynner. Før var adventstiden «ventetid» man brukte til å forberede seg til jul og «spare seg litt». Julehøytiden var et gilde hvor man spiste det beste av det beste. Nå er hele desember en fest hvor vi fråtser i julemat, drikke og søtsaker. Jeg blir glad når jeg kan kjenne en sånn begeistring over noe jeg så på som «bare noen tørre julekjeks».
Da føler jeg vi har oppnådd noe med prosjektet.

God jul fra oss!

Hvorfor begynte vi prosjektet?

Hvorfor begynte vi prosjektet?

Hva er motivasjonen vår? Da er prosjektet godt i gang og i løpet av den første måneden er det dukket oppe en del spørsmål som jeg skal prøve å svare på. Det hele begynte med at vi ofte følte oss lurt i matbutikken av villedende […]