En kulinarisk reise - et familieprosjekt

Stikkord: utfordringer

Et år uten sjokolade

Et år uten sjokolade

11 måneder har gått uten en bit sjokolade, og det er bare å innrømme det:
Det er hardt!

Norsk mat langs landeveien

Norsk mat langs landeveien

 I sommer har vi vært ute på eventyr langs landeveien på jakt etter norsk mat. Det er ikke så lett, og med to små barn i baksetet er det egentlig ikke vi som bestemmer når vi skal stoppe.

Stakkars oss

Stakkars oss

– Hvordan går det med dere, stakkars?!
Hm … stakkars oss? Tenk at vi må leve på bare norsk mat et helt år.
– Ja, det blir jo mye kål og poteter, svarer jeg.
Også er det litt vanskelig akkurat nå fordi vi er på ferie og egentlig ikke kan spise noe inne på den bensinstasjonen der.
– Nei, det kan ikke være lett det der. Det blir vel godt å bli ferdig?
Ferdig?! Hm … Rart å tenke på at vi skal bli ferdig. Lurer på om vi blir det.

Hvis vi skal spise helnorsk mat utenfor vårt eget hjem, må vi først søke på nett og leite opp steder som brenner for norsk mat. Og det er en del sånne steder, men veldig vanskelig å finne de. Så må jeg ringe på forhånd og bestille spesialmat.

Dette ga vi opp ganske fort. Vi tenker at prosjektet må handle om helt vanlige mennesker, som spiser hjemme, hos andre, på juleavslutning, overtidsmat og på restaurant. Folk som av og til må kjøpe en pølse på bensinstasjon fordi vi ikke har smurt nok brødskiver.

Jeg kan ringe hotellet en måned før vi kommer å be de bake surdeigsbrød av norsk urkorn og lage leverpostei uten krydder. Men det vil bli et mer realistisk bilde av virkeligheten hvis vi kommer på frokostbuffeten og ser hva vi kan spise. 

– Er du allergisk? Servitøren ser på meg og ser ut som han ikke skjønner hva jeg spør om.
– Mot utenlandsk mat? Nei! Jeg holder på med et prosjekt om norsk mat og lurer på om dere baker brødet selv? Og om spekeskinken er norsk?
– Åja?! 

Etter maten vil tante gjerne ha dessert og spør om de har is. Det har de og hun bestiller hjemmelaget fløteis. Jeg vil også ha. Servitøren er tilbake. På bordet foran meg står en skål med 3 kuler fløteis dynket i sjokaldesaus. Jeg ser opp.
– Kokken hadde litt sjokoladesaus på. Jeg håper det er greit? Jeg vet ikke om sjokoladen er norsk. Skal jeg spørre?
– Nei, takk, det går bra! 

Det er ikke alltid så enkelt å leve på bare norsk mat, og vi opplever mye uvitenhet. Jeg forstår de godt. Jeg tenkte heller ikke så mye på hvor maten min var produsert. Tok bare utgangspunkt i at vi produserte mye mat i Norge, og at noen har passet på at hvis det skulle bli krise i verden så vil vi klare oss.

Vi skal ikke slutte å importere, men basismatvarer som korn, kjøtt og melk bør vi dyrke og produsere selv.
Norsk kvalitetsmat produsert på lokale ressurser bør være et mål for oss alle. Vi har et ansvar for å gjøre det beste ut av våre ressurser, og samtidig forsyne oss minst mulig av verdens matfat. 

I løpet av prosjektet har vi opplevd å få et helt nytt perspektiv på mat. Vi setter større pris på maten og har fått større respekt for de som produserer den. Vår stemme betyr noe, og vi har forstått at valg vi tar i hverdagen har betydning for noen andre sitt levebrød og kulturlandskapet rundt oss. At noen produserer mat i Norge gjør at vi kan kjøre rundt i dette vakre landet i ferien og nyte spektakulære utsiktspunkt langs fjordene på Vestlandet, se Nordsjøen når vi suser nedover Jæren, eller ta ferje ut til den ytterste øy i Lofoten. Fordi det bor folk der og kultiverer jorda, og det ønsker vi at de skal fortsette med.

Så nei, det er absolutt ikke synd på oss. Vi lever i beste velgående, og spiser nok bedre enn vi noengang har gjort. Når prosjektet er over er det noen matvarer, som vi har savnet, som vil komme tilbake i skuffer og skap. Mange endringer vi har gjort kommer vi likevel til å ta med oss videre i hverdagen.

Reisebrev fra nordsjøen

Reisebrev fra nordsjøen

Jeg er akkurat kommet ombord på en boliplattform i Nordsjøen, her skal jeg være i 14 dager og kokkelere til de vel 350 menneskene som bor og jobber her. Jeg blir presentert for min medsammensvorne for de neste 2 ukene. Han heter Asbjørn, forteller at […]

Tomater med dårlig rykte

Tomater med dårlig rykte

Vi går gjennom frukt- og grønnsaksavdelingen i butikken. – Kan vi kjøpe appelsiner mamma? – Nei, ikke i dag. – Druer da? – Eh … nei! – Se mamma, blåbær, kan jeg få blåbær? Vær så snill?? – Nei, de er ikke norske. Vi kan heller […]

Norsk påske

Norsk påske

Norsk påske er en salig blanding av tradisjoner. Påsketradisjonene våre er hentet fra ulike religioner og fra ulike tider. Påskeegget er egentlig en gammel hedensk tradisjon som symboliserer fruktbarhet, mens påskelammet opprinnelig er en del av den jødiske påskefeiringen.

Foto: illustrasjon

Fra blodpudding til påskelam

Før handlet norsk påske mest om religion, og om hva man kunne spise.
Særlig maten på langfredag skulle minne om Jesu lidelse. Blodpudding og risvelling var symboler på korsfestelsen og piskingen av Kristus. Å spise salt sild skulle gjøre deg så tørst at du fikk en følelse av hvordan Jesus måtte ha hatt det, der han hang på korset.

I dag står lam på påskemenyen i mange norske familier, men påskelam ble ikke vanlig i Norge før i senere tid. Opprinnelig var dette en del av den jødiske påskefeiringen, til minne om at jødene måtte slakte lam før flukten fra Egypt. I dag er vi også opptatt av hva vi skal spise i påsken, men det handler mer om vi skal lage klassisk lammesteik i år eller være litt gærne og  prøve en ny vri med appelsin og couscous.

Foto: Matmerk/Metro Branding

Bypåske

Tradisjonen om å gå opp på fjellet i påsken, er ikke ny. I det gamle bondesamfunnet skulle ungdommene til fjells for å se på soloppgangen første påskedags morgen. Da skulle man kunne se at sola spratt rundt av glede over at Jesus var oppstanden.

I år ble det bypåske på oss i Trondheim hos Bestefar og Bæsta. Vi har vært på konditori, skattejakt på Sverresborg og små turer i nabolaget. Vi har også spist godt. Ikke så lett for vertskapet å ta i mot gjester med et noe spesielt kosthold, men de tok på seg oppgaven. Det ble diskutert majones med sojaolje, svensk tyttebærsyltetøy og norsk vaniljesaus. Min far skulle ut for å handle brød, og jeg sendte han i retning et av Trondheims bakerier.

– Hadde aldri trodd jeg skulle komme til å spørre om hvor gulrota i brødet kommer fra?

Litt mer komplisert enn vanlig, men sikkert lærerikt 😉

Foto: illustrasjon

Ufrivillig slankekur

Jeg liker hele pakka med Påske, appelsiner, kvikk lunsj, fjelltur, marsipan, krim og god mat. Vi dyrker ikke appelsiner i Norge, ikke kakaobønner og heller ikke mandler. Jeg og Øyvind eeeeelsker marsipanpølser, og godteri hører med når vi skal kose oss i påsken. I følge Nidar spiser nordmenn 850 kilometer marsipanpølser og kolibristenger i løpet av påskeuka. Påskemarsipan er blitt en tradisjon og mange inkludert oss selv kan ikke se for seg en påske uten. Men det ble altså det, en marsipanfri påske og historien ender igjen med med at vi ikke kan spise godteri. Av og til har jeg lurt på om det er en slags ufrivillig slankekur vi holder på med.

Foto: Nidar

Påskeegg og marsipanpølser

Vi prøver så godt vi kan å kompensere for alt godteriet vi ikke kan spise, med god mat. Og det klarte vi denne gangen også. Høydepunktet var nok elgsteik kokt i hveteøl med byggryn, og lammesteika med rosenkål og fløtegratinerte poteter smaker alltid godt.

Vi har også proppa i oss panna cotta i ulike varianter, ripsdessert, vafler og bløtkake.
Så selv om det ikke ble marsipan på oss er vi godt fornøyde og fortsatt ganske mette, men jeg må innrømme jeg gleder meg til fylte sjokoladeegg og kolibristenger om et års tid …

Hvilken ost velger du?

Hvilken ost velger du?

De ligger på rekke og rad i ostedisken Blå castello, Gorgonzola, Norzola, men hvor kommer de fra? Og hva tilbehør velger du til ostefatet? Speltkjeks fra Sætre eller flatbrød fra Rørosbakeriet. Appelsinmarmelade eller lokalprodusert honning. Valget ditt har mye å si. Hvem får din stemme? […]

Hvilken melk skal vi velge?

Hvilken melk skal vi velge?

Vi er opptatt av å ta de rette valgene, at pengene går til de som produserer mat nærmest oss og at veien mellom produsent og forbruker er kortest mulig. Hver dag tar vi valg som vi mener er de riktige, men det er ikke alltid så […]

Nytt år, nye muligheter

Nytt år, nye muligheter

Det ligger en helnorsk jul bak oss hvor vi har fråtset i norsk mat, men nå er pinnekjøtt og juleribba fortært. De to første månedene av prosjektet er unnagjort og hva føler vi egentlig nå? Vi har surfet på en bølge av friskt pågangsmot etter prosjektstart, men nå kommer vinteren. Klarer vi å bruke av det vi har i fyser og bod på en fornuftig måte? Blir savnet etter frisk frukt og grønt for stort?

Lommeboka er tom og julemagen skal vekk

Foto: godt.no

Sesongens siste norske tomat er hermetisert, det siste norske eplet er spist og norsk salat er ikke å finne lenger. Bortsett fra rotgrønnsaker må vi i frysedisken for å få tak i grønnsaker. Vi er kommet til januar, den måneden i året hvor lommeboka er tom, julemagen skal vekk og lettere mat skal på bordet. Blir det vanskeligere når utvalget i grønnsaker og frukt er begrenset? Jeg vet jeg kommer til å savne salat proppfull av grønnsaker i alle farger og krydrede eksotiske supper. For meg er det den beste starten på året etter all den feite julematen.

Er norsk mat dyrt?

Kraftkar fra Tingvollost som vant prisen for verdens beste ost koster.
Er det dyrt å spise ost til 500 kr/kg.
– Ja. Punktum.
Spiser vi denne osten på en annen måte enn vi spiser ost til 100 kr/kg?
– Ja.

Foto: Matmerk

Vi har endret vanene våre, vi er mer nøysomme, nyter maten mer og kaster mindre. Hvor stort stykke jeg skjærer av baconet blir nøye analysert før den går i gryta og vi jubler over nye funn i ostedisken. Vi har brukt mye tid og penger på mat de to siste månedene, men vi har fylt opp fryser, bod og kjeller. Planen er nå at vi skal leve av det og at pengebruken skal gå ned og derfor jevne seg ut i løpet av året. Om økonomien går sånn som vi håper vet vi ikke før i slutten av året. Om maten vi spiser er dyr, ja det tror jeg. Men vi opplever en matglede og respekt for maten som vi ikke har opplevd tidligere, så får vi se da i slutten av året hvor tom lommeboka er.

Det er fortsatt vanskelig å være gjest

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si om det. Det er bare vanskelig. Ikke alle skjønner hva prosjektet innebærer og jeg har fått spørsmål om vi ikke dyrker kakaobønner i Norge så mange ganger nå at jeg ikke blir overrasket lenger. Bananer, klementiner og ananas dyrkes heller ikke her til lands. Det har blitt en selvfølge for meg, men mange tenker ikke over det.

Helle får spise det hun vil hos andre. Vi har blitt enige om at det har ingenting å si for prosjektet at hun har spist et par klementiner i jula og fått godtepose av nissen på juletrefest. Vi synes ikke det er riktig å si nei til henne når «alle andre» får, men hjemme følger vi prosjektet.

De som virkelig tar prosjektet seriøst er Øyvind sine foreldre. De satt en hel kveld og knakk ferske hasselnøtter fra hagen så jeg skulle få «kransekakestenger» til jul.

«Her kommer ingenting på bordet som dere ikke kan spise!» sier svigermor og leter frem pålegg fra kjøleskapet. Er hun i tvil er det heller ingen andre som får.

Nytt år, nye muligheter

Vi går inn i det nye året på en litt annen måte enn vi gjorde i fjor. Juletreet drysser litt mindre, fryseren er fullere og julekakene blir spist opp i stedet for å bli kastet. Vi har fått svar på mange ting vi lurte på om norsk mat, men langt ifra alt er oppklart. Vi ser frem til det nye året og gleder oss til å lete videre i norges matfat etter flere sannheter og nye matskatter.

Godt nyttår fra oss!

Jul uten risengrynsgrøt og klementiner

Jul uten risengrynsgrøt og klementiner

Jul Det nærmer seg høytid og det diskuteres i heimen; mine og dine tradisjoner, ribbe eller pinnekjøtt og hvor mye klementiner og marsipanpølser vi spiste i fjor. Julematen varierer etter både geografi og tradisjon, og mange av tradisjonene er flere hundre år gamle. I jula […]